Atriens oppgaver | Hjertets oppgave

Atriens oppgaver

I atriene er den hjerte samler inn blod fra de foregående sirkulasjonssegmentene. Gjennom øvre og nedre vena cavaden blod fra kroppens sirkulasjon når høyre forkammer. Derfra pumpes den gjennom tricuspid ventil inn høyre ventrikkel.

Atriet i seg selv har knapt noen pumpefunksjon. Snarere, den blod suges inn i høyre ventrikkel av undertrykket som opprettes i høyre ventrikkel under avslapping fase. Blodet som havner i venstre atrium kommer fra lungesirkulasjon.

Fra venstre atrium den pumpes gjennom mitral ventil inn venstre ventrikel. Atriene, som ventriklene, har en anstrengende og avslappende fase. Imidlertid løper disse fasene i motsatt retning av ventriklene. I avslapping i ventriklene, må atriene trekke seg sammen slik at de kan pumpe blod inn i ventriklene. Når ventriklene trekker seg sammen, fylles atriene igjen med blodet fra de tidligere sirkulasjonsstadiene.

Hjertets rolle i sirkulasjonssystemet

De hjerte er motoren til sirkulasjonssystem. Hvert minutt går det rundt 5 liter blod gjennom blodtrykket hjerte. Dette tilsvarer det totale blodvolumet.

Blodstrømmen deler hjertet i høyre og venstre halvdel. I det vanlige snakker man om “høyre” og “venstre hjerte”. Mens den høyre halvdelen av hjertet samler blodet fra hele kroppens sirkulasjon og pumper det inn i lungene fartøy, den venstre halvdelen av hjertet mottar blodet fra lungesirkulasjon og derfra flyter den tilbake i resten av kroppen.

Selv om begge halvdeler av hjertet må håndtere like mye blod, er det venstre ventrikel er mye mer muskuløs. Dette skyldes at den må pumpe blodet mot et høyere trykk. Avhengig av tilstand av kroppen, må hjertet oppfylle forskjellige krav.

Hos en liggende person har hjertet relativt lite å gjøre. Når du står, må en del av blodet pumpes inn i blodet hjerne mot tyngdekraften. Dette krever litt mer kraft.

Alle som driver med sport, driver hjertet sitt til topp ytelse. For under sport må kroppens muskler tilføres mer næringsstoffer og oksygen. Dette krever et løft til sirkulasjonssystem, som betyr mer arbeid for hjertet.

Oppgave av eksitasjonsledningssystemet fra hjertet

For at hjertet skal pumpe blod på en pålitelig og jevn måte i sirkulasjonen, må alle hjertets muskelceller koordineres. Dette er hva eksitasjonsledningssystemet er for. Dette består av nerver som transporterer informasjon fra en hjertemuskulaturcelle til den neste.

Eksitasjonsledningssystemet begynner ved bihuleknute i atriene. Når det elektriske signalet når muskelcellene der, spenner de seg opp og pumper blodet videre inn i hjertekamrene. Muskelcellene slapper av igjen.

I mellomtiden fortsetter signalet å løpe i eksitasjonsledningssystemet. Den passerer gjennom hjerteseptum til spissen av de to ventriklene og deretter, langs den ytre veggen av hjertet, tilbake til bunnen av hjertet. I ventriklene fører signalet også til spenninger i hjertemuskelcellene, noe som får blodet til å pumpes fra begge kamrene til sirkulasjonen.

Mens det elektriske signalet kommer tilbake i ventriklene og musklene slapper av der, blir signalet for neste hjerterytme generert ved bihuleknute. De bihuleknute er den pacemaker av hjertet. Dette betyr at de elektriske impulsene som får hjertet til å slå, genereres her.

Sinusknuten ligger i høyre forkammer. Derfra sprer seg eksitasjonen til AV-node og blir deretter overført til ventriklene. Normalt setter sinusnoden en rytme på omtrent 60 til 80 slag per minutt.

Under fysisk anstrengelse, for eksempel i stressende situasjoner eller når angst er til stede, banker hjertet raskere. For å kontrollere disse prosessene mottar sinusnoden informasjon fra hjerne og konverterer den til raskere eller langsommere pulser. De AV-node har en vakthundfunksjon i hjertets eksitasjonsledningssystem.

Eksitasjon av hjertemuskelcellene sprer seg fra sinusknuten gjennom atriene og havner ved AV-node. Denne noden overfører det gitte hjertefrekvens til hjertekamrene. AV-noden har en viktig funksjon når sinusnoden ikke lenger fungerer som den skal.

Hvis det gir impulser for raskt, som det er tilfellet med atrieflimmerfor eksempel overfører ikke AV-noden all eksitasjon til ventriklene. På denne måten styrer den frekvensen og sørger for at ventriklene fortsetter å jobbe med normal hastighet. Hvis sinusnoden svikter fullstendig, går AV-noden inn. Den genererer da impulsene som får hjertet til å slå. Imidlertid er hjerterytmen litt tregere.