Overføring av stimuli i netthinnen
I netthinnen er hovedsakelig 4 forskjellige celletyper ansvarlige for overføring av lysstimuleringen. Signalet overføres ikke bare vertikalt (fra de ytre retinalagene til de indre retinalagene), men også horisontalt. Horisontal overføring utføres av horisontale og amakrine celler, vertikal overføring av bipolare celler.
Cellene påvirker hverandre og endrer dermed det originale signalet initiert av kjeglene og stengene. De ganglion cellene er plassert i det innerste nervecelle lag av netthinnen. Celleforlengelsene av ganglier flyttes deretter til blind flekk hvor de bunt til synsnerven og la øyet komme inn i hjerne.
På blind flekk (ett i hvert øye), dvs. begynnelsen på synsnerven, det er forståelig nok ingen kjegler og stenger, og ingen visuell oppfatning finner sted. Forresten, du kan enkelt finne dine egne blinde flekker: Forresten: Ikke bare lys kan føre til at det genereres signaler i kjeglene og stengene. Et slag mot øyet eller kraftig gnidning utløser en tilsvarende elektrisk impuls som lys. Alle som har gnidd øynene før, vil helt sikkert ha lagt merke til de lyse mønstrene du tror du ser.
Visuell vei og ledning til hjernen
Etter nerveprosessene til ganglion celler har samlet seg for å danne synsnerven, de beveger seg sammen gjennom et hull i bakveggen i øyehulen (optic canalis). Bak den to optiske nerver møtes i den optiske chiasmen. Noen av nerver kryss over (fibrene i den mediale halvdelen av netthinnen) til den andre siden, mens andre ikke skifter side (fibrene i den laterale halvdelen av netthinnen).
Dette sikrer at visuelle inntrykk av en hel halvdel av ansiktet byttes til den andre siden av ansiktet hjerneFør fibrene i Corpus geniculatum laterale, en del av thalamus, byttes til en annen nervecelle, noen optiske nervefibre forgrener seg til dypere reflekssentre i hjernestamme. Undersøkelse av okularrefleksfunksjonen kan derfor være svært nyttig for å finne det skadede området på vei fra øyet til hjerne. Bak Corpus geniculatum laterale fortsetter nervesnorene til den primære visuelle hjernebarken, som kollektivt er kjent som visuell stråling.
Det er her de visuelle impulsene bevisst blir oppfattet for første gang. Imidlertid er det ingen tolkning eller klassifisering ennå. Den primære visuelle cortex ordnes retinotopisk.
Dette betyr at et bestemt område i den visuelle cortex tilsvarer et bestemt sted på netthinnen. Stedet for skarpeste syn (fovea centralis) er representert på omtrent 4/5 av den primære visuelle cortex. Fibre fra den primære visuelle cortex trekker hovedsakelig inn i den sekundære visuelle cortexen, som er ordnet som en hestesko rundt den primære visuelle cortexen.
Her finner vi endelig tolkningen av den oppfattede. Den mottatte informasjonen sammenlignes med informasjon fra andre områder av hjernen. Fra den sekundære visuelle hjernebarken beveger nervefibrene seg til praktisk talt alle hjerneområder.
Og så skapes det litt etter litt et helhetsinntrykk av det som er sett, der mye ekstra informasjon som avstand, bevegelse og fremfor alt klassifiseringen av hva slags objekt som er involvert, nå er innlemmet. Rundt den sekundære visuelle cortex er det ytterligere visuelle cortex-felt, som ikke lenger er ordnet retinotopisk og tar over helt spesifikke funksjoner. For eksempel er det områder som forbinder det som oppfattes visuelt med tale, som forbereder og beregner de tilsvarende reaksjonene i kroppen (f.eks. "Fange ballen!") Eller som lagrer det som blir sett på som en minne. Mer informasjon om dette emnet finner du også her: Visuell bane
