Visuell oppfatning i netthinnen
For at vi skal kunne se, må lyset nå netthinnen i bak i øyetDen faller først gjennom hornhinnen, elev og linsen, krysser deretter glasslegemet bak linsen og må først trenge gjennom hele selve netthinnen før den når stedene der den kan utløse en effekt for første gang. Hornhinnen og linsen er en del av det (optiske) brytningsapparatet, som sørger for at lyset brytes riktig og at helhetsbildet vises nøyaktig på netthinnen. Ellers ville ikke objektene bli oppfattet skarpt.
Dette er for eksempel tilfellet med nærsynthet eller hyperopi. De elev er en viktig beskyttelsesanordning som regulerer forekomsten av lys ved å utvide seg eller trekke seg sammen. Det er også medisiner som overstyrer denne beskyttende funksjonen.
Dette er for eksempel nødvendig etter operasjoner når elev må være immobilisert i noen tid for å bedre fremme helbredelsesprosessen. Når lyset har trengt gjennom netthinnen, treffer det celler som kalles stenger og kjegler. Disse cellene er følsomme for lys.
De har reseptorer (“lyssensorer”) som er bundet til et protein, nærmere bestemt til et G-protein, det såkalte transducin. Dette spesielle G-proteinet er bundet til et annet molekyl, rodopsin. Den består av en vitamin A-del og en proteindel, den såkalte opsin.
En lyspartikkel som møter slikt rodopsin endrer sin kjemiske struktur ved å rette ut en tidligere ødelagt kjede av karbonatomer. Denne enkle endringen i den kjemiske strukturen til rodopsin muliggjør nå interaksjon med transdusinet. Dette endrer også reseptorens struktur på en slik måte at en enzymkaskade aktiveres og signalforsterkning oppstår.
I øyet fører dette til en økt negativ elektrisk ladning på cellemembran (hyperpolarisering), som videreføres som et elektrisk signal (overføring av syn). De drøvel celler er plassert i punktet med skarpeste syn, også kalt gul flekk (macula lutea) eller i profesjonelle kretser fovea centralis. Det er 3 typer kjegler, som skiller seg ut ved at de reagerer på lys med et veldig spesifikt bølgelengdeområde.
Det er den blå, grønne og røde reseptoren. Dette dekker fargespekteret som er synlige for oss. De andre fargene skyldes hovedsakelig samtidig, men ulik sterk aktivering av disse tre celletyper.
Genetiske variasjoner i de blå, grønne og røde reseptorene kan føre til forskjellige farger blindhet. Stavcellene finnes hovedsakelig i det perifere området (periferi) rundt fovea centralis. Stangceller har ikke reseptorer for forskjellige fargeserier. Imidlertid er de mye mer lysfølsomme enn kjegler. Deres funksjon er å forbedre kontrast og syn i mørke (nattesyn) eller i svakt lys (skumring).
