Visningsmodus for visuell oppfatning
I utgangspunktet kan prosessen med å "se" sees og beskrives fra forskjellige vinkler. Visningen beskrevet ovenfor er fra et neurobiologisk perspektiv. Et annet interessant synspunkt er det psykologiske synet.
Dette deler prosessen med å se inn i 4 trinn. Det første stadiet (fysisk-kjemisk stadium) og det andre trinnet (fysisk stadium) beskriver mer eller mindre likt den visuelle oppfatningen i en nevrobiologisk sammenheng. Det fysisk-kjemiske nivået refererer mer til de individuelle prosessene og reaksjonene som foregår i en celle, og det fysiske nivået oppsummerer disse hendelsene i sin helhet og vurderer forløpet, interaksjonen og resultatet av alle individuelle prosesser.
Det tredje (mentale nivået) prøver å beskrive den perseptuelle hendelsen. Dette er ikke veldig lett, fordi den visuelle opplevelsen verken kan gripes energisk eller romlig. Med andre ord, hjerne “Oppfinner” en ny idé.
En idé basert på det visuelt oppfattede, som bare eksisterer i bevisstheten til personen som har visuelt opplevd. Til dags dato har det ikke vært mulig å forklare slike perseptuelle opplevelser med rent fysiske prosesser, for eksempel elektrisk hjerne bølger. Fra et nevrobiologisk synspunkt kan man imidlertid anta at en stor del av den perseptuelle opplevelsen foregår i den primære visuelle cortex.
Kognitiv prosessering av persepsjon skjer da på fjerde nivå. Den enkleste formen for dette er kognisjon. Dette er en viktig forskjell i persepsjonen, fordi det er her en første oppgave finner sted.
Behandlingen av det som oppfattes på dette stadiet illustreres av et eksempel: anta at en person ser på et bilde. Nå som bildet har blitt bevisst, begynner kognitiv prosessering. Den kognitive behandlingen kan deles inn i tre trinn.
Først finner en global evaluering sted. Bildet analyseres og objekter kategoriseres (f.eks. 2 personer i forgrunnen, ett felt i bakgrunnen). Dette skaper først et helhetsinntrykk.
Samtidig er dette også en læring prosess. Fordi gjennom den visuelle opplevelsen samles erfaringer og de ting som blir sett tildeles prioriteringer, som er basert på tilsvarende kriterier (f.eks. Betydning, relevans for problemløsning osv.) Med en ny, lignende visuell oppfatning, kan denne informasjonen nås og behandlingen kan gå mye raskere.
Så går det videre til detaljert evaluering. Etter en fornyet og mer presis observasjon og skanning av objektene i bildet, fortsetter personen med å analysere de fremtredende objektene (f.eks. Å gjenkjenne personene (parene), handling (holde hverandre i armen)). Det siste trinnet er den forseggjorte analysen. En såkalt mental modell er utviklet, i likhet med en idé, inn i hvilken informasjon fra andre områder av hjerne er nå også innlemmet, for eksempel minner fra personene som er gjenkjent i bildet.
Siden det er mange andre systemer foruten det visuelle oppfatningssystemet som har innflytelse på en slik mental modell, må vurderingen betraktes som veldig individuell. Hver person vil evaluere bildet på en annen måte basert på sine erfaringer og læring prosesser, og vil følgelig konsentrere seg om visse detaljer og skjule andre. Et interessant aspekt i denne sammenhengen er moderne kunst: Se for deg et enkelt hvitt bilde med bare en rød flekk.
Du kan anta at fargeblokk er den eneste detaljen som vil tiltrekke oppmerksomheten til alle seere, uavhengig av erfaring eller læring prosesser. Tolkningen, derimot, overlates til frie tøyler. Og selv når det gjelder spørsmålet om dette er høyere kunst, er det absolutt ikke noe generelt svar som vil gjelde alle seere.
