Introduksjon
I dag utføres mange kirurgiske prosedyrer ikke lenger åpent, men minimalt invasivt. En av de vanligste prosedyrene er artroskopi av kneet. Den brukes både diagnostisk for å visualisere leddbånd, brusk og bein hvis det er mistanke om skader, og terapeutisk for å behandle eventuelle skader. Varigheten på et kne artroskopi avhenger først og fremst av diagnosen på forhånd og omfanget av skaden. Du kan finne mer generell informasjon om dette emnet på: Artroskopi av kneet
Varighet
En fordel med artroskopi av kneet er kortere varighet og tilhørende lavere risiko under og etter operasjonen. Varigheten av operasjonen og de påfølgende fasene er beskrevet mer detaljert nedenfor. Varigheten av operasjonen avhenger av flere faktorer.
Diagnosen og omfanget av skaden spiller den viktigste rollen i løpet av artroskopien. I tillegg er kompetansen og erfaringen til kirurgen avgjørende, det samme er typen og omfanget av intervensjonen (diagnostisk / terapeutisk). Typen av anestesi påvirker også varigheten av prosedyren.
Alt i alt er en artroskopi vanligvis en relativt kort prosedyre - ofte varer varigheten bare 20 minutter. Imidlertid, hvis artroskopi av kneet brukes til å utføre kirurgi på leddbåndene (se: Ligamentskade i kneledd) eller på brusk (se: Bruskskade i kneet), forlenges operasjonens varighet tilsvarende. Det er da 45 minutter eller mer.
Disse operasjonene utføres vanligvis på poliklinisk basis, slik at pasienten kan forlate sykehuset etter noen timer. Høyrisikopasienter med flere sekundære sykdommer kan måtte ligge på sykehus i en kort periode. Selv en komplisert artroskopi forlenger sykehusoppholdet.
Oppsummert er artroskopi en prosedyre som er enkel å utføre, og varigheten av operasjonen er håndterbar. En knærartroskopi er en minimalt invasiv prosedyre med bare mindre smerte og hevelse. I mange tilfeller kan prosedyren utføres poliklinisk, slik at pasienter kan forlate sykehuset samme dag.
Imidlertid når det gjelder større operasjoner som er assosiert med artroskopi, som f.eks korsbånd plastisk kirurgi, bør pasienten ligge på sykehus i omtrent 3 dager, ettersom postoperativ blødning og komplikasjoner er mer sannsynlig. Et sykehusopphold på noen dager anbefales også for eldre pasienter eller pasienter med tidligere sykdommer, for å kunne overvåke konsekvensene av operasjonen og effekten av anestesi nærmere. Selv om kneartroskopi er en minimalt invasiv prosedyre med lite skade på kneet, smerte og hevelse oppstår etter artroskopi.
Behandlingen av indre ledd slimhinne, brusk og ligamentstrukturer resulterer i små mikroskader, som fører til lett blødning og smerte i de påfølgende dagene. Vanligvis avtar smertene innen 4 dager. Lette smerter kan fremdeles være tilstede i 2-3 uker.
Målet med artroskopi er å gjenopprette fullstendig mobilitet så raskt som mulig etter operasjonen. Hvis de sterke smertene varer lenger enn en uke og begrenser bevegelsen, må kirurgen konsulteres. Etter en artroskopi av kneet, oppstår hevelse i det berørte kneet nesten alltid.
Denne hevelsen er et naturlig fenomen etter en operasjon. Hevelsen varer i noen dager etter artroskopien og fjernes av lymfe seg selv. Varigheten av hevelsen kan reduseres til to eller tre dager ved å løfte, spare og avkjøle kneet.
Hvis hevelsen ikke avtar i løpet av en uke, eller hvis smerter tilsettes, bør en lege konsulteres for avklaring for å utelukke betennelse og andre komplikasjoner. Varigheten av oppfølgingsbehandlingen avhenger av den respektive prosedyren og forrige generell tilstand av pasienten som skal behandles, så vel som alderen. Varigheten av etterbehandlingen kan påvirkes positivt av pasienten hvis de anbefalte tiltakene utføres konsekvent.
Varigheten av etterbehandlingen avhenger også av prosedyren som ble utført med artroskopien. Forbindingen av snittene fjernes etter omtrent to til tre dager. Stingene fjernes innen en eller to uker etter artroskopien på kneet.
Andre oppfølgingsavtaler er også planlagt for å vurdere resultatene av artroskopien og for å oppdage komplikasjoner tidlig. I de fleste tilfeller er oppfølgingsbehandlingen altså 1-3 uker. Generelle oppfølgingstiltak tar vanligvis litt lenger tid.
I begynnelsen inkluderer disse for eksempel løfting av pasienten og bruk av gange hjelpemidler, og senere fysioterapi. Avhengig av type inngrep, enten en lengre hvileperiode (f.eks. I tilfelle en operasjon på en korsbånd) eller tidlig mobilisering (f.eks. i tilfelle reparert menisk skade) kreves.
Du bør vente litt lenger hvis du vil gjenoppta sportslige aktiviteter. Du bør bare starte på nytt etter 6-8 uker. Lette sportsaktiviteter som svømming eller sykling er ofte mulig tidligere.
Ved alvorlig kirurgi, komplikasjoner under artroskopi eller til og med hos eldre mennesker, kan varigheten av postoperativ behandling være betydelig lengre. Generelt skal det ikke treffes noen tiltak under oppfølgingsbehandlingen etter artroskopi av kneet uten anbefaling eller konsultasjon fra behandlende lege. Varigheten av lettelsen etter en artroskopi i kneet er bare veldig kort.
I tilfelle av ren kneleddsartroskopi, blir det ikke tatt noen tiltak som må gro eller vokse over tid. Imidlertid, siden selve prosedyren forårsaker mindre skader på ledd og irritasjon av brusk, er det tilrådelig å bære delvis vekt til leddstrukturene har kommet seg i noen dager. Varigheten av lettelsen kan avhenge av smerte og hevelse.
Disse skal normalt ikke vare lenger enn 4-5 dager. Innen denne perioden skal full belastning av kneet startes. Hvis ytterligere prosedyrer utføres på brusk, korsbånd eller andre leddstrukturer under artroskopi, kan det være nødvendig med en lengre lindringsperiode.
I disse tilfellene må nær konsultasjon med kirurgen finne sted angående videre behandling. Som regel er bein kan være fullastet igjen tidlig etter en artroskopi i kneet. I begynnelsen forhindrer imidlertid smertene ubegrenset bevegelse.
Ettersom smertene avtar helt, kan bevegelse økes og lett sport kan praktiseres. Som regel er en økning i trening mulig etter 2-3 uker. Leddet skal ikke spares lenger enn dette, da dette kan føre til muskelatrofi og begrensninger i mobilitet.
Varigheten av arbeidsuførheten avhenger også av den respektive operasjonen. Minst like viktig er tilstand av pasienten - for eksempel om det er noen underliggende sykdommer og hvor gammel du er. I de fleste tilfeller er arbeidsuførhetens varighet noen dager til uker.
Avhengig av utført aktivitet kan varigheten være lengre eller kortere. Hvis det meste av arbeidet kan utføres i sittende stilling uten å løfte tunge belastninger, kan det vanligvis gjenopptas etter noen dager. Derimot må personer som må stå i lange perioder, ofte jobber på knærne eller blir utsatt for større fysisk stress, regne med en lengre periode med arbeidsuførhet på 2-3 uker.
