Mennesket nervesystemet behandler sensoriske innspill mottatt fra sensoriske organer. Topografisk er den delt inn i det sentrale nervesystemet (CNS) og det perifere nervesystemet (PNS). Følgende er en oversikt over strukturen og funksjonen samt mulige sykdommer i periferien nervesystemet.
Hva er det perifere nervesystemet?
Det perifere nervesystemet er sammensatt av de delene av nervesystemet som ligger utenfor hjerne og ryggmarg (CNS). Det forbinder hjerne til kroppens periferi, og fungerer dermed som et leverings- og utførelsesorgan for sentralnervesystemet. Funksjonelt kan ikke de to systemene skilles fra hverandre. Gjennom samspillet mellom det sentrale og perifere nervesystemet styres stimulansbehandling og kroppens muskel- og kjertelaktivitet. PNS består hovedsakelig av nervecelle prosesser (aksoner), som er kappe av gliaceller.
Anatomi og struktur
nerver, også kalt nevroner, er "ledningene" som knytter det perifere nervesystemet til sentralnervesystemet. nerver består av buntede nervefibre. Disse er i sin tur sammensatt av nervecelle prosesser og gliaceller. Gliaceller forekommer i nervevev i ti ganger større antall enn nerveceller. I PNS inkluderer disse Schwann-celler (som danner myelinskjedene) og kappeceller (som omslutter cellelegemene til perifere nevroner). I det perifere nervesystemet må det skilles mellom to typer nerver: Kraniale nerver (Nn. Craniales) er koblet til hjerne. Spinalnervene (Nn. Spinales) er derimot koblet til ryggmarg. Det er 12 par kraniale nerver og 31-33 par ryggradsnerver. I tillegg eksisterer afferente (lat. Afferens = leder inn) og efferente (lat. Efferens = leder bort) nevroner. PNS er videre delt inn i somatiske (frivillige) og vegetative (autonome) nervesystem. Det autonome nervesystemet kan i sin tur deles inn i sympatiske, parasympatiske og enteriske nervesystemer. I tillegg til hjerne- og ryggnervene, finnes andre autonome nerver i det autonome nervesystemet i PNS, så vel som sensoriske og motoriske ganglier. Cellelegemene (perikarya) som tilhører aksonene er lokalisert enten i CNS eller i ganglier av PNS.
Funksjoner og oppgaver
Det perifere nervesystemet har sentrale roller i oppfatningen av sensoriske signaler fra omgivelsene og i ufrivillig og frivillig motorisk aktivitet. Afferente (sensoriske) nevroner overfører sensorisk inngang mottatt via reseptorer til CNS. Efferente (motoriske) neuroner overfører kommandoene fra CNS via axonene til effektororganene og utløser dermed deres bevegelse. Effektororganer er for eksempel skjelettmuskulaturen eller de glatte musklene i innvollene. Det somatiske systemet er ansvarlig for den frivillige, dvs. bevisst kontrollerte, bevegelsen av muskulaturen. Det autonome systemet styrer stort sett ubevisst funksjonen til det vitale Indre organer, Eksempelvis puste eller fordøyelse. Afferente eller efferente nevroner som er en del av det somatiske nervesystemet kalles også somatoafferent eller -ferferent. Hvis de er en del av det autonome nervesystemet, kalles de visceroafferent eller -ferferent.
Sykdommer, plager og lidelser
Sykdommer i det perifere nervesystemet kan manifestere seg ved forskjellige symptomer. Klassifiseringen av mulige PNS-nerveskader er omtrent i radikulære lesjoner, plexuslesjoner og (poly- og mono-) nevropatier. Nerveskader kan for eksempel være utløseren for hernierte plater (radikulær lesjon) eller forskjellige lammelsessymptomer (parese) på kroppen. Sensoriske forstyrrelser, som for eksempel nedsatt berøringssans, kan også ha sin årsak i en lidelse i PNS. I thorax-, livmorhals- og korsryggsregionene er det buntede nerverøtter (plexus) som er delt mellom forskjellige nerver. Å kutte en perifer nerve kan føre til lammelse av en muskel som tilhører det området. Hver perifer nerve er ansvarlig for en smalt definert region eller funksjon av kroppen. Sykdom i en enkelt perifer nerve (mononeuropati) kan derfor føre til sensoriske eller motoriske underskudd i den regionen av kroppen. Det er flere muligheter for underliggende sykdommer som kan skade en enkelt nerve, for eksempel diabetes mellitus eller noen sykdommer relatert til revmatisme er forbundet med nevropatier, fordi de ofte forårsaker sirkulasjonsforstyrrelser. Imidlertid kan nevritt også utløses av a herpes zosterinfeksjon (gjennom innledende infeksjon med varicella zoster-viruset). Denne sykdommen, også kjent som helvetesild, er ofte ledsaget av alvorlig nervesmerter.
Typiske og vanlige nervesykdommer
- Nervesmerter
- Nervebetennelse
- polynevropati
- Epilepsi
