Siden innføringen av psykoterapeutloven fra 1999 har opplæring, praksisfelt og lisenser for psykoterapeuter blitt strengt regulert. Mens profesjonelle grupper som psykologer, psykiatere og leger med tilleggsutdanning også har lov til å utføre psykoterapi, bare personer som oppfyller veldig spesifikke kriterier, kan kalle seg psykoterapeuter.
Hva er en psykoterapeut?
Psykoterapeuter er etterspurt når det er alvorlig psykologisk og psykosomatisk stresset er forårsaket av problemer i ekteskapet, sysselsetting, forstyrrede foreldre-barn-forhold eller traumatiske opplevelser som ikke er blitt håndtert. Psykoterapeuter har lov til å utføre helbredende psykoterapi. Dette er en beskyttet betegnelse forbeholdt personer som har fullført en universitetsgrad i medisin, psykologi eller psykiatri og har fullført flere års tilleggsutdanning. På slutten av opplæringen og etter å ha bestått alle eksamener, får potensielle psykoterapeuter sin statslisens. De som ønsker å jobbe som psykoterapeut for barn og ungdom, kan også ta veien for å studere sosialt arbeid, utdanning eller musikk terapi. Ytterligere opplæring fokuserer på læring en spesifikk terapi metode. Heilpraktiker med passende tilleggstrening kan også øve psykoterapi, men de må kalle seg "Heilpraktiker für Psychotherapie", betegnelsen "psykoterapeut" har ikke rett til dem.
Behandlinger
Psykoterapeuter jobber i klinikker, sykehus, sin egen praksis, et bredt utvalg av rådgivningssentre, undervisning og forskning. Psykoterapi brukes vanligvis til psykisk sykdom. Alternative begreper er psykiske lidelser eller psykisk sykdom. For å bli ansett som psykoterapi, må klager "med sykdomsverdi" være til stede, for eksempel depresjon, Angstlidelser, spiseforstyrrelser, schizofreni eller avhengighetsproblemer. Psykoterapeuter kalles når de er alvorlige psykologiske og psykosomatiske stresset er forårsaket av problemer i ekteskapet, arbeidsplassen, forstyrrede forhold mellom foreldre og barn eller traumatiske opplevelser som ikke er blitt håndtert. Ofte overgangene mellom en psykisk sykdom som depressivt humør og "normale" følelser som dyp tristhet er flytende. Et kriterium for å bestemme en psykisk sykdom er at klagene vedvarer over lang tid eller gjentas. Hvis det ikke er noen klager med sykdomsverdi, regnes ikke psykoterapeutens arbeid som terapi, men bare som rådgivning. Helse forsikringsselskaper dekker kun kostnadene ved psykoterapi relatert til sykdom.
Diagnostiske og undersøkelsesmetoder
Psykoterapi kan gjøres i individuelle eller gruppesesjoner. Fem til åtte økter brukes av psykoterapeuten for å avklare det kliniske bildet. Hovedsakelig brukes inngående pasientintervjuer og psykologisk testing for å stille diagnosen. Familiemedlemmer og ektefeller kan også bli intervjuet. Videre må det legges frem en medisinsk rapport som utelukker en fysisk sykdom og angir nøyaktig hvilke medisiner pasienten tar. Dette følges av kortvarig terapi på opptil 25 terapitimer eller langvarig terapi. Sistnevnte kan ha en maksimal varighet på 45 til 240 timer, avhengig av sykdommen og typen behandling som brukes. De Helse forsikringsfond støtter tre vanlige former for psykoterapi: Atferdsterapi har som mål å “hjelpe folk til å hjelpe seg selv”. Pasienten skal lære metoder for å kunne leve bedre med visse situasjoner eller en generell lidelse i fremtiden. For dette formål blir for eksempel visse stimuli som utløser reaksjoner analysert og ny oppførsel trent. Dybdepsykologibasert psykoterapi fokuserer mer på årsaksforskning. Terapeuten prøver å koble nåværende lidelser med traumatisk barndom opplevelser eller ubevisste lidelser. Ved å finne årsakene, bør klagene lindres. Den tredje viktigste behandlingsformen er analytisk psykoterapi. Dette er en ubestemt langvarig terapi som hovedsakelig omhandler pasientens barndom og ungdomsår. Forsvarsmekanismer og angsthåndtering er et viktig fokus.
Hva skal pasienten være oppmerksom på?
Når du velger en psykoterapeut, er det første spørsmålet om administrasjon medisiner er ønskelig eller nødvendig. En medisinsk psykoterapeut, dvs. en som har studert medisin, kan gi psykoterapi og foreskrive medisiner. En psykologisk psykoterapeut har ikke lov til å forskrive medisiner, men vil i tillegg anbefale et besøk til en psykiater og samarbeide tett med ham / henne, hvis han / hun vurderer administrasjon medisinering ved siden av psykoterapi for å være nyttig. Videre er det spørsmålet om samarbeid med en psykoterapeut eller en ikke-medisinsk utøver av psykoterapi er ønsket. Psykoterapeuter er generelt godt trent på grunn av strenge regler, mens det noen ganger er store forskjeller i opplæringen av ikke-medisinske utøvere. Imidlertid kan de være veldig godt spesialiserte i visse terapeutiske prosedyrer. Andre viktige spørsmål er: Hvilken terapimetode virker mest tiltalende og nyttig? Er individuell eller gruppeterapi ønskelig? Hvilke behandlinger gjør Helse forsikring betale for? Medisinske psykoterapeuter har generelt en mer vitenskapelig-biologisk tilnærming, mens psykologiske psykoterapeuter vanligvis jobber mer når det gjelder psyken. Til syvende og sist må én ting være rett fremfor alt annet: Kjemien og tillitsforholdet mellom pasient og terapeut.
