Rettspsykiatri er en underspesialitet og spesialitet i psykiatri og psykoterapi. Rettspsykiatri oppfattes av allmennheten først og fremst gjennom de statlige terapeutiske fasilitetene til Maßregelvollzugs for psykisk syke lovbrytere, som eksisterer i alle tyske stater. Plassering i kriminalteknisk innretning skjer etter en straffbar handling på anmodning fra statsadvokatembetet ved rettskjennelse.
Hva er rettspsykiatri?
Rettspsykiatri er en spesiell underspesialitet innen generell psykiatri. Omsorg og evaluering av psykisk syke lovbrytere er gitt av spesialutdannede rettspsykiatere. Rettspsykiatri, rettspsykologi eller rettsmedisin psykoterapi, også kort referert til som rettsmedisin, er en spesiell underspesialitet innen allmennpsykiatri. Omsorg og vurdering av psykisk syke lovbrytere utføres av spesialutdannede rettspsykiatere. Rettspsykiatriens underspesialitet er en spesifikk medisinsk opplæring av a psykiater som allerede har fullført opplæringen. Rettspsykiatri er imidlertid ikke en spesialbetegnelse. Rettspsykiatri er først og fremst opptatt av vurderingen av kapitalforseelser som er relevante for strafferetten så vel som terapi av psykisk syke lovbrytere som har begått slike lovbrudd. Pasienter som har begått relevante lovbrudd under påvirkning av narkotika eller medisiner blir også vurdert og behandlet av rettspsykiatere. Hvis det utarbeides en rettspsykiatrisk rapport, handler det først og fremst om å vurdere den såkalte evnen til å kontrollere eller manglende evne til å kontrollere under lovbruddet. Lovbrytere som bare kan påvises å være delvis skyldige i løpet av vurderingen, kan også plasseres i det såkalte "Maßregelvollzug" på et rettsmedisinsk sykehus som polikliniske eller inneliggende pasienter. Innkvarteringen kan også utføres tvangsmessig mot gjerningsmannens vilje ved rettslig pålegg.
Behandlinger og terapier
Behandlingsspekteret av rettspsykiatri er strengt orientert mot det juridiske rammeverket. I henhold til § 126a i straffeloven skal en lovbryter som begår en forbrytelse mens han er påvirket av narkotika eller i sammenheng med en psykisk lidelse kan settes tilbake i rettsmedisinsk varetekt til rettssaken starter. § 63 i den tyske straffeloven regulerer plassering av psykisk syke personer i rettspsykiatrisk enhet hvis det er begått en straffbar handling. I dette tilfellet rettspsykiatrisk terapi kan ikke avvikles. § 64 i den tyske straffeloven dekker pasienter som har begått en straffbar handling under påvirkning av narkotika; loven skiller ikke ut hvilken type stoff. Det ledende prinsippet for behandling er terapi istedenfor straff, men dette forutsetter alltid lovbryterens samtykke til terapi. Hvis en narkoman ikke ønsker å gjennomgå rettsmedisinsk behandling, tar plassering under seksjon 64 form av kriminell forvaring. Paragrafen om forebyggende forvaring, § 66, spiller også en viktig rolle i rettsmedisin, som kan bestilles i hovedforhandlingen dersom alvorlighetsgraden av skyld er spesielt alvorlig eller særlig alvorlige lovbrudd har blitt begått gjentatte ganger. I henhold til høyesterettsavgjørelse fra den føderale konstitusjonelle domstolen, må forebyggende forvaring alltid bestilles i hovedforhandlingen. Såkalt påfølgende forebyggende forvaring er ikke lenger mulig. Gjerningsmenn som blir plassert i Maßregelvollzug har begått sine handlinger enten under påvirkning av narkotika eller i sammenheng med en psykiatrisk sykdom. Rettspsykiatri behandler og undersøker derfor blant andre pasienter som lider av polytoksikomani eller avhengighet av heroin, kokain, alkohol or amfetamin. Likeledes kan alle kjente personlighetsforstyrrelser eller schizofrenier føre til å begå en forbrytelse i en tilstand med redusert skyld. Spesielt ofte behandlede kliniske bilder i rettspsykiatri inkluderer paranoide schizofreni, hebefreni, schizofrenia simplex og såkalt katatonisk schizofreni. Personlighetsforstyrrelser som er relevante for rettspsykiatri inkluderer dissosiale, schizotypiske, borderline eller kombinerte lidelser.
Diagnose og undersøkelsesmetoder
For diagnose, terapi og vurdering av rettspsykiatriske pasienter er velkjente metoder tilgjengelige, da de også brukes i generell psykiatri. Selv om behandlingsaspektet er viktig i rettsmedisin, er sikkerhetsaspektet avgjørende. Ansatte i rettspsykiatri er alltid utstyrt med et personlig nødanropssystem, PNA, som må brukes på kroppen. I en nødsituasjon kan sykepleierpersonell fra nabolandene dermed gi hjelp raskt. Mange rettspsykiatriske avdelinger har også sin egen sikkerhetstjeneste. Sentral kameraovervåking av avdelinger, gårdsplasser eller andre områder er også typisk. Spesielt farlige pasienter overvåkes også permanent med kamera på rommet. For å kunne tilby vellykket terapi, prøver pleiepersonalet alltid å bygge opp tillit til pasientene slik at terapi i det hele tatt er mulig. Vrangforestillinger eller psykoser av innsatte i rettsmedisiner blir ofte behandlet med psykotropiske medikamenter, som må tas flere ganger om dagen under tilsyn av pleiepersonell. Separate generasjoner og modifikasjoner av psykotropiske medikamenter har allerede blitt utviklet for målrettet behandling av psykisk syke lovbrytere. Dette er alltid reseptbelagte preparater som bare kan utleveres av apotek under visse betingelser og i samsvar med spesielle medisinske retningslinjer. Ulike former for psykoterapi spiller også en viktig rolle i den daglige rutinen for rettsmedisinske avdelinger. Påviste psykoterapeutiske modeller i rettsmedisin inkluderer arbeidsterapi, miljøterapi og pasientdeltakelse i sosiale ferdighetsgrupper. Rettspsykiatere bruker ofte psykoeduka som en metode for utforsking for å forstå en lovbryteres bakgrunn og curriculum vitae og for å utforske opprinnelsen til forbrytelsen i dybdepsykologi. Denne psykoterapeutiske prosedyren forstås som diagnose og terapi samtidig og består av minst 15 økter. Avhengig av det kliniske bildet og lengden på pasientens opphold, vanligvis flere år eller livslang, psykoeduka kan også strekke seg som et ledsagende tiltak gjennom hele fengselsperioden.
