Somatic Erfaring er en form for traumeterapi rettet mot å redusere fysiske reaksjoner på en truende hendelse. Opprinnelsen til metoden ligger i atferdsobservasjoner av ville dyr, hvis stimulus-respons-syklus er sammenlignbar med den for mennesker. Somatic Experiencing er en lavrisikoprosedyre, men det kan i noen tilfeller utløse retraumatisering.
Hva er Somatic Experience?
Somatic Experiencing er en kroppsbasert modell for behandling og integrering av traumatiske hendelser utviklet av psykolog og biofysiker Dr. Peter Levine i USA. I følge modellen har traumer som ulykker, vold, trusler, naturkatastrofer, krig eller tap av en nær person alvorlige fysiske og psykologiske effekter. Somatic Experiencing antar en stimulus-respons-syklus hos mennesker, slik den også forekommer i dyreriket. Dyr som lever i naturen befinner seg ofte i akutt livstruende situasjoner, men utvikler ikke varige traumer som et resultat. Dette skyldes deres evne til å avlaste stresset som skjer i kampen for overlevelse ved å angripe, flykte eller spille død. Siden det menneskelige hjerne ikke kan behandle traumer helt eller bare etter lang forsinkelse, fortsetter de å ha en effekt i hjernen og nervesystemet. Der forårsaker de symptomer som depresjon, angst, panikk anfall, smerte, utmattelse, konsentrasjon problemer eller immunmangel. Organismen sliter fortsatt med trusselen når den lenge har gått. Mest terapi metoder vurderer ikke disse prosessene i behandlingen av traumer. Fra perspektivet til Somatic Experiencing er dette imidlertid nødvendig fordi ellers berørte individer fortsetter å reagere og ta beslutninger fra traumet.
Funksjon, effekt og mål
Under en traumatisk hendelse kontrolleres den menneskelige organismen hovedsakelig av hjerne stilk. Denne delen av hjerne er ansvarlig for funksjoner som er essensielle for å overleve, for eksempel blod press, refleksog puste. Den menneskelige reaksjonsmodusen i en traumesituasjon er derfor ikke påvirket av intellekt eller vilkårlighet, men følger et fast mønster. Hvis dette mønsteret ikke følges fullstendig, utvikler det seg en traumefølgerlidelse. Mønsteret består av tre forskjellige reaksjoner: Fight, flight, and play dead. Disse mekanismene kjører ukontrollert. Hvis det for eksempel oppstår en konfliktsituasjon i arbeidshverdagen, er kampen gjenkjennelig som en beredskap for verbal eller kanskje også fysisk aggresjon. Flyinstinktet oppstår når den berørte personen ønsker å forlate åstedet så raskt som mulig, og dødelighet manifesterer seg i en tilstand av fysisk og mental lammelse, en manglende evne til å reagere på situasjonen. Dette er et eksempel på traumer i svært lav størrelse. Imidlertid forekommer de samme reaksjonene i en krig eller i en alvorlig trafikkulykke. I følge Peter Levine, utvikleren av Somatic Experiencing, er traumer bundet opp i nervesystemet. Han beskriver det som kroppens respons på en livstruende situasjon som tar bort fleksibiliteten i nervesystemet. Somatic Experiencing er avhengig av en reenactment av mønsteret for kamp, flukt og lek død i terapi for å tillate utvinning av hjernen og nervesystemet. I løpet av terapi, kan disse elementene oppstå hver for seg eller sammen. Behandlingen foregår på en sterkt ressursorientert måte. Ved å fremme støttende ressurser stabiliseres traumene og den patologiske energien bundet i nervesystemet reduseres. Under behandlingen må det utvises forsiktighet for å sikre en nøyaktig dosering av stresset. For store eller utilstrekkelige krav utløser et for sterkt eller for svakt resultat, som i verste fall kan føre til re-traumatisering. Terapien består hovedsakelig av samtaler. Språk fungerer som et medium for å oppfatte og uttrykke perseptuelle prosesser i hjernen og nervesystemet. Å jobbe gjennom traumet har en positiv effekt på det autonome nervesystemet, som er ansvarlig for vitale funksjoner som hjerterytme, puste eller kjertelkontroll. Balansering av nervesystemet regulerer samtidig muskeltonen, blod sirkulasjon og kjertelfunksjon. Målet med behandlingen er å fullstendig oppløse traumeenergiene i nervesystemet. Den berørte personen skal ikke lenger oppfatte visse stimuli som utløsere for patologiske atferdsmønstre, men bør være i stand til å fokusere sine reaksjoner og bevissthet på nåtiden. Med vellykket terapi oppstår en positiv, frigjort følelse som påvirker hele organismen.
Risiko, bivirkninger og farer
Den store fordelen med Somatic Experiencing er den forkortede behandlingsvarigheten. Samtidig som psykoterapi noen ganger tar år, blir Somatic Experiencing ofte fullført etter bare noen få økter. Ren traumeterapi kan ikke sammenlignes med psykoterapi, fordi den fokuserer på kroppen i stedet for psyken. I de fleste tilfeller har Somatic Experiencing også en mindre stressende effekt på de berørte, siden det følelsesmessige nivået i stor grad er forbigått. Siden Somatic Experiencing fungerer med hjernestammen, der traumet minne er lokalisert, er det ikke nødvendig å ha et komplett minne om traumet for å kunne løse de fysiske konsekvensene. Det handler ofte om ubevisste prosesser som foregår på et energisk nivå. Metoden tilbyr imidlertid ikke en fullstendig erstatning for psykoterapeutisk behandling. Somatisk erfaring innebærer risikoen for re-traumatisering hvis terapeuten eller den berørte personen gjør behandlingsprosessen for intensiv. Under terapi kan ikke redusert profesjonell ytelse eller vanskeligheter i sosiale forhold utelukkes. Når en behandling er startet, er det viktig at den avsluttes, for hvis den avbrytes, vil konsekvensene være mye strengere enn de opprinnelige. Somatic Experiencing er knapt forsket vitenskapelig. De medisinske feltene psykologi, fysiologi og nevrologi begynner bare å ta opp temaet.