Mer detaljert sammensetning | Spytt

Mer detaljert sammensetning

Spytt består av mange forskjellige komponenter, hvor andelene av de respektive komponentene varierer fra ustimulert til stimulert spytt, og produksjonsstedet, dvs. hvilken spyttkjertel som er ansvarlig for spytt produksjon, bidrar også betydelig til komposisjonen. De spytt består av vann for det meste (95%). Imidlertid er det i tillegg til vann også slimhinner som er ansvarlige for spyttens viskositet.

De hjelper til med å gjøre spytten mer glatt og dermed lette svelgeprosessen. I tillegg er det mange forskjellige elektrolytter (natrium, kalium, magnesium, jern, fluor, kobber, fosfat, klorid). Fluor beskytter tennene og emalje.

Andre småmolekylære, faste komponenter som finnes i spytt er urea, urinsyre og ammoniakk. Det er også enzymer slik som det viktige fordøyelsesenzymet amylase, karbonanhydrase og peroksidase. I tillegg viktig antistoffer (immunglobulin A) og blod gruppekomponenter er inneholdt i spytt.

Døde celler i det orale slimhinne (epitelceller) og bakterier (mikroorganismer) finnes også i spytt til en sunn person (fysiologisk). Fordøyelsen av inntatt mat begynner allerede i munn. Sikker enzymer i spytt er ansvarlige for dette.

De alfa-amylase hjelper oss med å fordøye stivelse allerede i munn. Amylasen fungerer bra på et litt surt nivå, hvor HCO3 buffrer spyttet til en pH-verdi på ca. 7. Amylasen inaktiveres av magesyre så snart spyttemassen har nådd mage. Immunoglobulin a og lysozymer er også komponenter i spytt, det tjener immunforsvaret, dette er nødvendig fordi matinntak er en potensielt farlig kontakt med omverdenen.

Histatin er også til stede i spytt, noe som fremmer sårheling. Haptokorrin beskytter vitamin B12 (kobalamin) mot det sure mage syre, slik at den kan absorberes i tynntarm ved hjelp av den iboende faktoren. Sunn spytt har en pH-verdi mellom 6.0 og 6.9 i normal tilstand (i ro, uten matinntak).

Når stimulert, for eksempel ved matinntak eller en olfaktorisk stimulus, kan spytt øke til PH-verdier mellom 7.0 og 7.2. På grunn av økt produksjon og dermed raskere transport mot spiserøret og mage, mindre natrium ioner kan absorberes fra spytt enn det som er tilfellet i hviletilstand. Resultatet er en liten forskyvning av pH-verdien mot det alkaliske (grunnleggende) pH-området. Når sur mat blir spist, øker sekresjonen mest, og pH-verdien skifter derfor mest mot en høyere verdi. Spyttet skal ikke være for surt, ellers kan det angripe tennene.