Symptomterapi
Symptomterapi starter med de individuelle symptomene på et barn og prøver å forbedre dem ved hjelp av forskjellige tiltak. Like individuelt som symptomene vises i et bestemt tilfelle, må en slik form for terapi være spesielt utformet og målrettet for å gi støtte der hjelp og støtte er nødvendig. Som regel er ren symptomterapi en form for terapi som prøver å forbedre barnets lese- og staveferdigheter gjennom målrettede øvelser og systematiske tilnærminger. Etter vår mening bør det imidlertid tas i betraktning at terapien av symptomene ikke bare degenererer til flere tilleggsøvelser, som i tillegg utfordrer og muligens ydmyker barna ved ytterligere sviktopplevelser. Målrettet og individuelt tilpasset, symptom- og årsaksbehandling trenger ikke nødvendigvis å være i total kontrast til hverandre, men snarere kan en symptomterapi også omfatte områdene persepsjon.
Videre behandlingsprosedyrer
Ved en sentral forstyrrelse av behandlingen av det som høres (hørselsbehandlingsforstyrrelse) tilbys ytterligere alternative former for terapi. Lydterapien ifølge Tomatis, Volf eller Johanson er et eksempel.
- Hørseltrening i henhold til Tomatis-metoden
- Lydterapi ifølge Volf
- Terapi ifølge Johanson
Skolen kan gi viktig informasjon om individuell terapi.
På grunn av den daglige kontakten og de mange observasjonene av læring (utgangssituasjon), er en typologi av feil mulig uavhengig av testresultatene, slik at en evaluering av de enkelte endringene lett kan implementeres. Imidlertid er individuell støtte på skolen problematisk fordi mange barn i en klasse vanligvis trenger individuell støtte. Resolusjonen fra 2003 fra Conference of Ministers of Education and Cultural Affairs (= konferanse der alle minister for utdanning og kultursaker i de enkelte tyske statene deltar) anser diagnosen, rådgivningen og støtten til barn med problemer i Hessen-området som å være et nytt dekret om kompensasjon av ulemper for studenter med spesielle vansker i utdanningen av barn med spesielle behov. Selv om vi anser terapi og støtte i skolen som veldig hensiktsmessig og fornuftig, er det klart for oss at et større antall støttetimer må målrettes slik at slik individuell støtte kan legges på et solid grunnlag.
Kostnadene ved utenomfaglig behandling og støtte til individ læring problemer bæres vanligvis av foreldrene. I noen tilfeller kan det søkes ungdomskontoret for å få dekket kostnadene ved terapi. Rent juridisk sett er dette den såkalte “integrasjonshjelpen”, som er regulert i henhold til §35a SBG VIII. Avgjørelsen treffes individuelt (enkeltsaksavgjørelse) etter mottak av oppføringen om integreringshjelp.
En utenomfaglig terapi og støtte kan være spesielt tilrådelig hvis psykologiske og følelsesmessige problemer oppstår hos barnet på grunn av opplevelsene av svikt i skolen (mangel på selvtillit, selvtillit, skolefrustrasjon, skoleangst). Vanligvis er disse problemene sertifisert av behandlende barnelege. Ungdomsvelferdskontorets individuelle saksavgjørelse innebærer vanligvis også en samtale med klasselæreren i klassen, der skolestøtten blir diskutert og analysert.
Hvis det blir tydelig at skolestøtte alene ikke er tilstrekkelig på grunn av alvorlighetsgraden av dysleksi, kan en terapi utenfor skolen bli foreskrevet. Hvis dette er tilfelle, dekker ungdomsvelferdskontoret terapikostnadene uavhengig av foreldrenes inntekt. OBS: Som regel må imidlertid en terapi finne sted med en terapeut som er anerkjent av ungdomsvelferdskontoret!
Videre virker det rimelig at fritidsbehandling og skoleterapi er i harmoni med hverandre. Etter vår mening bør en kontakt mellom skole og terapeut være mulig med jevne mellomrom! Etter vår mening ligger problemet med en utenomfaglig terapi og støtte skjult i følgende punkter:
- Hvordan finner jeg en godt strukturert kampanje?
- Hvordan kan det garanteres at terapi og støtte er basert på skolens læringsinnhold?
- Støtter den også former for undervisning og læring som brukes i skolene?
- Tilbyr tilleggsfaglig støtte konsultasjon og kontakt med skolen for å jobbe så helhetlig som mulig i barnets interesse og i tråd med læringsinnholdet i skolen?
- Hvordan garanterer fritidsstøtten en stadig ny orientering mot barnets individuelle problemer (evaluering)?
- Støtter tilleggsfaglig støtte også læring av læringsstrategier (HVORDAN? Lærer jeg riktig?), Eller er den utelukkende og unikt orientert mot ytterligere praksis av problemområder (i form av veiledning)?
- Henvender den utenomfaglige terapien seg også til barnets psyke, eller trenger jeg ytterligere terapeutiske tiltak for å hjelpe barnet mitt så bærekraftig som mulig (ergoterapi; psykoterapeutiske tiltak; bygge opp selvtillit)
