Takykardi i overgangsalderen | Årsaker til takykardi

Takykardi i overgangsalderen

Overgangsalderen er tiden rett før og etter siste menstruasjon hos kvinner når hormonelle endringer oppstår. For noen kvinner begynner denne perioden i en alder av 40 år og er over for nesten alle senest 58. Den viktigste endringen er reduksjonen i østrogenproduksjon av eggstokker, som også forklarer de forskjellige klagene i den såkalte climacteric (medisinsk betegnelse for menopause).

Østrogenet regulerer menstruasjonssyklusen og har andre viktige påvirkninger som på beinmetabolismen. Som et resultat av denne endringen er menopausale årene nå preget av forskjellige klager, som medisinsk er referert til som klimakterisk syndrom. Disse inkluderer hetetokter, hjertebank, svette, søvnforstyrrelser, depressivt humør, tørrhet og infeksjoner i skjeden, nervøsitet, irritabilitet og økt risiko for osteoporose.

Hetetokter er et relativt vanlig og derfor kjent symptom, som begynner med ubehag og manifesterer seg som en hetebølge over ansiktet, hals og overkropp. Dette er ofte ledsaget av sterke hjertebank og en rask hjerterytme. Dette etterfølges av svetting og noen ganger til og med en chill. Vanligvis avtar hjertebanken etter denne varmefasen.

Årsak til takykardi i svangerskapet

Graviditet forårsaker mange fysiske endringer. Blant annet opptil 50 prosent mer blod er produsert for å sikre at det voksende barnet får tilstrekkelig tilførsel. Denne økte mengden av blod må nå transporteres i kroppen, det er derfor hjerte må øke ytelsen, dvs. slå sterkere og raskere, noe som manifesterer seg som hjertebank. Videre i graviditet endrede trykkforhold på organer og store fartøy er tilstede. For eksempel et inntrykk av underordnet vena cava resulterer i en redusert blod gå tilbake til hjerte, som er grunnen til at hjertet i sin tur må gi mer pumpekraft, noe som resulterer i en økt puls sats.

Takykardi forårsaket psykosomatisk

Oftere og oftere hører man at klager anses å være psykosomatisk forårsaket, spesielt hvis ingen organisk grunn for de tilsvarende symptomene kan bli funnet, dvs. hvis organfunksjonene ikke endres patologisk, eller hvis de fungerer perfekt fysiologisk. Psykosomatisk betyr så å si utløse fysiske symptomer hvis årsak ligger i psyken. I de fleste tilfeller er det en psykologisk konflikt i underbevisstheten, som ikke behandles på følelsesmessig nivå, men projiseres på forskjellige organsystemer og funksjoner.

Dette kan da føre til ulike fysiske klager, som f.eks hodepine, svimmelhet, smerte med stadig skiftende lokalisering, kløe, magekramper, rastløshet, skjelving, kvalme, panikk anfall, kortpustethet, tetthet i brystet eller til og med en racing hjerte. Ofte har pasienten flere av disse symptomene samtidig eller vekselvis etter hverandre. For eksempel føler den berørte personen de plutselig hjertebankene og forbinder dem ikke med psyken, men tilskriver dette symptomet en organisk årsak.

Av frykt for mulige utløsere, som f.eks hjertesvikt, blir symptomene enda verre i denne situasjonen, og lignende symptomer kan forekomme oftere i fremtiden. Siden pasienten lider sterkt av dette, er det viktig å reflektere om en psykologisk komponent er en mulig årsak. Den berørte personen skal ikke være redd for å søke kompetent hjelp og råd fra en psykoterapeut, for eksempel, selv om man føler seg psykisk tynget.

Ofte kan problemer som virker banale også føre til slike klager i kroppen. Selvfølgelig bør alle andre årsaker, spesielt organiske, utelukkes på forhånd, og i akutte, alvorlige situasjoner bør en lege konsulteres for å være på den sikre siden, ettersom psykosomatiske klager ikke bør spilles ned.