Tics gjennom stress
Stress er ikke årsaken til tics, men kan utløse og forsterke tics. Derfor er det viktig på den ene siden at de berørte lærer å håndtere stress, og på den andre siden er det viktig at miljøet ikke forårsaker ekstra stress. Prinsippene for oppførsel til et barn eller voksen eller en høyt begavet person i alle aldre med midlertidig eller kronisk tikk inkluderer de samme grunnleggende prinsippene som er beskrevet der. Videre er det ønskelig med en individuell stresshåndtering av den aktuelle personen. Denne stresshåndteringen kan blant annet omfatte avslapningsteknikker, kroppsbevissthetsøvelser, bevegelser og skaper en balansert hverdag
Tics etter hjerneslag
A hjerneslag, i et bestemt område av hjerne kalt basale ganglia, kan utløse tics. Dette manifesterer seg ofte i en ensidig ufrivillig slynge av armer og ben, en såkalt hemiballisme. Den berørte personen kan ikke kontrollere disse bevegelsene.
De kan feilaktig tolkes av andre som et uttrykk for aggressivitet. Her oppfatningstrening, stresshåndtering og om nødvendig homøopatisk terapi eller medikamentell terapi med nevroleptika er anbefalt. I fysio-, ergo- og snakketerapiden tics kan behandles målrettet i sammenheng med hjerneslag. Her bør fokus være på deltakelse og uavhengighet i hverdagen, samt å øke den individuelle livskvaliteten og integrering av de pårørende.
Tics i et Tourettes syndrom
In Tourettes syndrom man kan observere forskjellige motoriske og vokale tics. I Tourettes syndrom, tics begynner ofte i barndom eller ung voksen alder. I tillegg til tics, observerer man ofte tvangslidelser og ADHD.
Sosial atferd kan også være iøynefallende, men trenger ikke å være det. Motorikken kan være så uttalt at de berørte ikke er i stand til å bruke hendene til hverdagslige aktiviteter. Tics er plutselige, raske, repeterende bevegelser eller lyder.
De kan undertrykkes midlertidig med økende spenning. De oppleves som en indre tvang og har ofte dårlige opplevelser i de berørte områdene av kroppen, noe som fører til utførelsen av bevegelsen. Diagnosen stilles ved presis avhør (anamnese) og observasjon av pasienten over lengre tid.
Terapien er symptomatisk og ofte også psykoterapeutisk. Imidlertid lærer noen pasienter å takle sykdommen uten terapi. Legemiddelbehandling med nevroleptika anbefales bare i tilfeller av ekstrem lidelse. I mange tilfeller er det en forbedring eller til og med et fullstendig tap av tics.
Alle artiklene i denne serien:
