Trykk på patellar luxation | Patellar luksus

Trykk på patellar luxation

Behandlingen av en patellær forvridning begynner vanligvis med et konservativt forsøk før man griper til kirurgiske tiltak, selv om dette i 50% av tilfellene allerede kan føre til permanent suksess. Bare hvis behandlingen mislykkes eller dislokasjonen skjer igjen, vil kirurgisk behandling bli brukt. Den konservative terapitilnærmingen her består av fysioterapi og påføring av bandasjer, ortoser, gips skjell eller bånd.

Ved hjelp av disse tiltakene blir det først gjort et forsøk på å immobilisere og styrke patellarmuskulaturen (spesielt quadriceps muskel). Påføring av bånd - helst kinesio-bånd - er rettet mot å bringe patellaen i riktig posisjon eller inn i føringsskinnen for å muliggjøre jevn bevegelse i kneledd og for å forhindre (re) glidning. Den brukes derfor til å enkelt fikse kneskål i riktig posisjon.

I tillegg kan påføringen av kinesio-tape også reduseres smerte og betennelse, forutsatt at en av de to tidligere eksisterte i sammenheng med patella dislokasjon eller den eksisterende patella malposisjonen. Riktig behandling etter en patellær forflytning er av stor betydning, siden ellers følgeskader som f.eks artrose kan utvikle seg veldig ofte. I tillegg er det en økt risiko for å lide en ny patelladislokasjon og dermed øker sannsynligheten for komplikasjoner.

I utgangspunktet prøver man vanligvis å utføre behandlingen konservativt, altså uten kirurgi. Under visse omstendigheter kan det imidlertid være nødvendig å utføre kirurgi. Faktorer som taler for kirurgi Selvfølgelig er pasientens ønske alltid avgjørende for å avgjøre om kirurgi i siste instans er nødvendig.

Hvilken av de tilgjengelige operasjonene som foretrekkes i et enkelt tilfelle, avhenger av:

• Mangelen på konservativ terapi
• Flere luxations
• Svært uttalt bruskskade
• Klipping av bruskbenfragmenter (flak)
• Skader på holde- og båndapparatet
• Pasientens alder,
• Omfanget av skaden (ustabilitet, frekvens av forvridninger, skadeomfang)
• Og grunnleggende anatomiske forhold (malposisjoner)

Målet med alle prosedyrer er å gjenopprette normal anatomi kneledd. Under operasjonen er det viktig å reparere brusk skader og på den annen side å fjerne eventuelt fritt bein eller brusk fra leddet. Disse fjerningene kan normalt utføres under artroskopi av kneet som en del av den diagnostiske prosedyren. Som regel brukes bløtvevskirurgi primært når det er svært sannsynlig å føre til helbredelse, og bare i mer ekstreme tilfeller er benete korreksjonsmetoder (som dessuten bare kan brukes etter at veksten er fullført).

Ulike kirurgiske prosedyrer kan skilles ut: Begge metodene kan kombineres med den såkalte "lateral release" om nødvendig. Dette er preget av det faktum at leddbåndsstrukturene på utsiden av patella blir kuttet gjennom, noe som reduserer tendensen til patella å stikke utover. Imidlertid er det mange andre muligheter for kirurgisk behandling av en patella luxation.

Etter operasjonen er behandlingsfasen imidlertid ennå ikke fullført. Avhengig av hvilken prosedyre som er valgt, må pasienten fortsatt avlaste kneledd i en viss periode og deretter gjennomgå regelmessig fysioterapi for å sikre at patella er riktig plassert på lang sikt.

• Insallkirurgien er for eksempel en veldig vanlig operasjon.

  Her sys det indre kapselapparatet tett og leddbåndet samles på innsiden, som til slutt trekker kneskål mer mot innsiden av skjøten, noe som gjør det mye vanskeligere å luxere utover.

• MPFL-rekonstruksjon skjer ofte når holderenheten er skadet. I denne prosedyren, det trekantede leddbåndet mellom den indre siden av patellaen og lår (Medial Patello-Femoral Ligament = MPFL) erstattes av en sene som tidligere er oppnådd fra den nedre bein. Dette gir høy stabilitet.
• Et benete tiltak, for eksempel, er tuberøsitetsdislokasjon (kirurgi ifølge Elmslie-Trilat).

  I denne prosedyren, punktet der kneskål senen festes til den nedre bein flyttes lenger innover. Som et resultat ligger patella lenger innover i glidebanen og kan ikke lenger forskyve seg så lett.

Oppfølgingsbehandlingen etter en rekonstruksjonsoperasjon for en patelladislokasjon består av 4 faser:

• Den første fasen begynner under sykehusoppholdet og inkluderer den første uken med postoperativ behandling. Smerte medisinering, kryoterapi, passiv og aktivassistert fysioterapi ved hjelp av en bevegelsesskinne og lymfe drenering brukes.

  Bare 2-3 dager etter operasjonen forblir kneet urørt ved hjelp av en skinne, hvorpå ovennevnte terapi og en delvis vektbæring på ca. 25 kg begynner. Etter den første uken fortsetter de samme terapitiltakene utenfor sykehuset, og fysioterapi intensiveres. Den delvise vektbæringen økes til halve kroppsvekten.

• Dette følges av fase 2 i ytterligere to uker, hvor aktiv fysioterapi med full bevegelse etter behov, samt styrke og stretching øvelser utføres og målsettingen er full vektbæring med ortose.
• Den påfølgende fase 3 inkluderer en ytterligere økning i belastning og treningsintensitet i 4 uker, samt full belastning uten ortose.
• I fase 4, dvs. omtrent 3 måneder etter operasjonen, kan sportsspesifikk trening gjenopptas uten begrensning (ball- og kontaktsport, men først etter 9-12 måneder).