Symptomer
Smerte er en ubehagelig og subjektiv sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade eller beskrevet i form av slik skade. Akutt smerte kan være ledsaget av aktivering av det sympatiske nervesystemet, noe som resulterer i rask hjerterytme, dyp puste, hypertensjon, svetting, og kvalme, blant andre symptomer. Smerter har flere komponenter:
- Sensorisk / diskriminerende: informasjon om type, varighet, intensitet og lokalisering.
- Vegetativ: aktivering av det sympatiske nervesystemet
- Motor: motor refleks, automatisk trekker bort.
- Affektiv / emosjonell: emosjonell evaluering, f.eks. Frykt, hjelpeløshet.
- Kognitiv: kobling med tenkning.
Som en komplikasjon, kronisk smerte kan utvikle seg på lengre sikt, som er uavhengig av den underliggende årsaken og representerer et eget klinisk bilde. Se under kroniske smerter.
Årsaker
Årsaken til akutt smerte er vanligvis faktisk eller potensiell vevskade. Kroppen skal informeres om farlig påvirkning og beskyttes mot skade, for eksempel skade eller sykdom. Akutt smerte er derfor primært positiv, og tvinger en kroppslig respons som fremmer helbredelse, for eksempel immobilisering, trekker hånden bort når du berører en kokeplate eller fjerner en blodsuger insekt. Frykt for smerte hindrer oss også i å gjøre farlige dumme ting. Den dypere årsaken representerer aktivering av nociceptorer ved mekaniske, termiske, kjemiske eller elektriske stimuli. Eksempler på akutt smerte:
Smertereseptorer er frie nerveender som for eksempel ligger i hud, muskler, bindevev og innvoller. Signalene overføres til hjerne via bakre horn av ryggmarg, knyttet til følelser og bearbeidet. nerver kan også bli skadet direkte og forårsake såkalt nevropatisk smerte (nervesmerter). Postherpetic neuralgi representerer ett eksempel.
Diagnose
Diagnosen stilles ved medisinsk behandling. Smerte er et symptom og uttrykk for en fysisk lidelse som bør vurderes tilstrekkelig. Siden smerte er en subjektiv følelse, kan den vanligvis ikke måles, men blir evaluert av pasienten, for eksempel med en såkalt visuell analog skala (VAS) og med et smerte-spørreskjema.
Ikke-farmakologisk behandling
- Varme, f.eks varmeputer, bad.
- Forkjølelse, f.eks. kalde elektroder
- Hvil, f.eks sengeleie
- Fysioterapi, massasje
- Ergoterapi, ergonomi
- Kiropraktikk
- Bandasjer, skinner
- Fysioterapi, f.eks. TENS
- Akupunktur, akupressur
- Omslag, omslag
- Distraksjon
Narkotikabehandling
Behandlingen er basert på årsaken og det spesifikke kliniske bildet (årsaksbehandling)! Smertestillende (smertestillende):
- Ikke-steroid antiinflammatorisk narkotika slik som ibuprofen, diklofenak, naproxenog COX-2-hemmerne har smertestillende, betennelsesdempende og febernedsettende egenskaper. Effektene er basert på inhibering av enzymet cyclooxygenase og inhibering av biosyntese av prostaglandiner.
- Paracetamol har febernedsettende og smertestillende egenskaper. Det brukes til å behandle feber og / eller smerte av forskjellige årsaker. Det vanlige dose hos voksne er 500 til 1000 mg 3 til 4 ganger daglig (maksimalt 4000 mg per dag), hos barn er doseringen basert på kroppsvekt.
- Opioider har utelukkende sentral smertestillende og ingen febernedsettende eller betennelsesdempende egenskaper. Effektene skyldes binding til opioidreseptorer, inkludert μ-reseptoren. De brukes når ikke-opioide smertestillende midler som NSAIDs og paracetamol ikke er tilstrekkelig effektive.
Aktuelle midler for smerte og betennelse, for eksempel smertegeler, er lokalt effektive og forventes derfor å ha færre bivirkninger:
- Aktuelle NSAIDs som f.eks diklofenak fryse.
- Lokalbedøvelse, som et lidokainplaster
Urte medisiner for betennelse og smerte:
- Comfrey salver
- Arnica salver
- Djevelens klo
- Pilbark
- capsaicin, varmelapper (f.eks. Isola), oppvarming salver med essensielle oljer (f.eks. Perskindol).
Samtidige analgetika:
- Antiepileptika
- Antidepressiva
- glukokortikoider
- muskelavslappende
Komplementær medisin:
- Antroposofi
- Spagyrisk, f.eks. Cannabis sativa
- Homeopatikk
- Schuessler salter, Nr. 3
- Kosttilskudd
