Ord
Vestibulært apparat, vestibularis organ, vestibular organ, vestibular balanseringsevne, bevegelseskoordinering, svimmelhet, vestibular organsvikt
Introduksjon
Det menneskelige likevektsorganet ligger i det indre øret, i den såkalte labyrinten. Flere strukturer, væsker og sensoriske felt er involvert, som måler rotasjons- og lineære akselerasjoner for å opprettholde kroppens likevekt og muliggjøre romlig orientering ved å opprettholde et konstant synsfelt.
Anatomy
Orgelet av likevekt er plassert sammen med en del av hørselsorganet i det indre øret, som ligger i en del av skull kalte petrous bein. Disse strukturene er kjent som labyrinter, der benete labyrinter skilles fra membranøse labyrinter. Benete labyrinter er sammenkoblede hulrom innebygd i beinet.
Det begynner med et atrium (vestibulum) som fortsetter fremover i sneglehuset (en del av hørselsorganet) og bakover i de halvcirkelformede kanalene (en del av organet i likevekt). Denne benete labyrinten inneholder en vannklar væske, kalt perilymph, der den membranøse labyrinten flyter. Perilymfen følger strukturen til den benete labyrinten og representerer dermed dens utløp.
Den er også fylt med en væske, den viskøse endolymfen. En annen inndeling av labyrinten er i vestibular og cochlear. Cochlea tilhører høreapparatet, mens vestibularen danner organet til balansere og består av flere sammenkoblede deler: Buegangene er vinkelrette på hverandre.
I forhold til kroppsaksene avviker de øvre 45 grader fra medianplanet (kroppens speilakse rennende via hode og føtter), avviker den bakre 45 grader fra frontplanet og den laterale 30 grader avviker fra horisontalplanet. Den membranøse labyrinten inneholder flere sensoriske felt, såkalt sensorisk epitel, som er ansvarlig for anskaffelsen av balansere parametere. I Sacculus og Utriculus er dette Macula sacculi og Macula utriculi (Macula = flekk), som er i rett vinkel mot hverandre.
I buegangene er dette de 3 cristae ampullares (crista = lysken). Informasjonen innhentet gjennom disse sensoriske feltene videreformidles til vestibulær nerve, vestibularnerven, ved hjelp av sensoriske celler og derfra til nervekjernene, de vertibulære kjernene i hjerne stilk. Derfra er det forbindelser til hjerne (gyrus postcentralis), den ryggmarg, andre deler av hjernestammen, lillehjernen, musklene i øynene og andre deler av musklene.
- Sacculus (liten pose)
- Utriculus
- 3-buede kanaler = Ductus semicirculares (semicircular kanaler) à øvre, bakre og laterale
Strukturen til de forskjellige sensoriske epitelene er sammenlignbar bortsett fra små forskjeller. Det er alltid sensoriske celler hår celler og støtteceller der hårcellene er innebygd. Hver hår cellen har flere celleforlengelser, nemlig en lang (Kinozilium), og flere korte (Stereozilien).
Disse er forbundet med et tips til venstre, som kan tenkes som taulignende strukturer mellom de enkelte flimmerhårene (cilium = cilia). Over hår og støtteceller er det en gelatinøs masse, som har en annen struktur avhengig av plassering. Over makulaene i sacculus og utriculus er det en såkalt gelatinøs statolitmembran, som får navnet sitt fra innebygd kalsium karbonatkrystaller (= statolitter).
Celleforlengelsene til hårcellene stikker ut i denne membranen. Imidlertid er de ikke direkte nedsenket i membranen, men er fortsatt omgitt av et smalt endolymfeholdig rom. Buenes krystaller er derimot dekket av kupula, også en gelatinøs masse, hvor celleforlengelsene også stikker ut.
I både makulaer og cristae er hårcellene koblet til vestibulær nerve via synaptiske forbindelser ved likevektsorganet. Sanseepitelene er omgitt av andre epitel, men er høyere og stikker ut over den. Væskene i labyrinten har også en spesiell sammensetning.
Perilymfen som omgir den membranholdige labyrinten inneholder en vandig elektrolyttholdig væske som ligner på interstitiell væske i kroppen. Dette betyr at natrium innholdet er høyt, men kalium innholdet er lavt. Mekanismen for dannelse av perilymf er ikke godt forstått; forbindelsen med det subaraknoidale rommet til hjerne, som ligger mellom hjernen og hjernehinnene, spiller sannsynligvis en rolle. Endolymfen i den membranformede labyrinten er også en væske, men i motsetning til perilymfen inneholder den lite natrium og mye kalium. Endolymfen produseres av strukturer i både vestibulær labyrint og cochlea labyrint (stria vascularis). Det forskjellige innholdet i elektrolytter (= ioner) er viktig for eksitasjon av sensoriske celler, som kan formidle informasjon til hjernen.
