Aneuploidyscreening brukes til å oppdage numeriske kromosomavvik i embryoer opprettet in vitro og beregnet for implantasjon. Det er en cytogenetisk test som bare kan oppdage numeriske avvik av spesifikke kromosomer. Aneuploidyscreening representerer altså en form for preimplantasjon genetisk diagnose (PGD).
Hva er aneuploidiscreening?
Aneuploidyscreening brukes bare i befruktning in vitro. Hovedmålet er å kun overføre embryoer uten påvisbare kromosomavvik i livmor. Begrepet aneuploidisk screening refererer til cytogenetiske testprosedyrer som kan gi en indikasjon på numeriske avvik i visse kromosomer in befruktning in vitro (IVF). I prinsippet kan aneuploidiscreening gi en indikasjon på nullosomi, monosomi og polysomi som trisomi. I nullosomi mangler et kromosompar fullstendig, i monosomi mangler ett homologt kromosom av hvert kromosompar, og i polysomi mer enn to homologe kromosomer er til stede for et gitt kromosompar. Den mest kjente polysomien er trisomi 21, som fører til Down syndrom. Siden de fleste numeriske kromosomavvik - spesielt monosomier - er dødelige, dvs. føre til naturlige aborter, spontanaborter eller dødfødsler, er bare embryoer uten påvisbare kromosomavvik implantert i livmor. Dette bør forbedre suksessgraden for IVF, men visse kromosomale avvik er ikke nødvendigvis dødelige, men føre til abnormiteter og alvorlige begrensninger senere i livet, som i Down syndrom or Turnersyndrom. Derfor er det i noen land et generelt forbud eller alvorlige restriksjoner for denne typen preimplantasjonsgenetisk diagnose (PGD) av etiske grunner.
Funksjon, effekt og mål
Aneuploidyscreening brukes bare i befruktning in vitro. Hovedmålet er å kun overføre embryoer uten påvisbare kromosomavvik i livmor for å få størst mulig sjanse for suksess for graviditet in Kunstig befruktning. I prinsippet kan man skille mellom to prosedyrer: polar kroppsdiagnostikk og undersøkelse av preimplantasjonen embryo. Den første prosedyren innebærer undersøkelse av polarlegemene til det ubefruktede egget. Bare en mulig aneuploidi av eggcellen undersøkes. Dette gjøres under forutsetning av at omtrent 90% av aneuploidiene er fra mors opprinnelse. Dette er ikke PGD i smalere forstand, men snarere en prefertilitetsdiagnose, fordi befruktning, dvs. fusjon av et egg med en sperm celle, har ennå ikke funnet sted. Aneuploidyscreening av preimplantasjonen embryo i den tidlige blastula-fasen, derimot, betraktes som PGD fordi undersøkelsen refererer til det “virkelige” embryonale stadiet - selv om det fortsatt er et veldig tidlig stadium, bare noen få dager gammelt. I polarkroppsdiagnostikk ble de to polare kroppene dannet av eggcellen under den første og andre modningsdelingen før fusjon med sperm cellen fjernes og undersøkes for aneuploidi. Den såkalte FISH-testen (fluorescens in situ hybridisering) brukes til å oppdage enhver aneuploidi. Inntil nå tillater FISH-testen bare undersøkelse av kromosomene 13, 16, 18, 21, 22 og kjønnskromosomene X og Y. Kromosomene til kromosomene som er tilstede etter modning kan undersøkes. Kromosomene i den dobbelte helixstrukturen, som er delt etter delingen av modningen, kobles til kromosomspesifikke DNA-prober med den respektive komplementære DNA-sekvensen. DNA-sonder er merket med forskjellige fluorescerende farger. Under lysmikroskopet kan de homologe kromosomene telles i en halvautomatisert prosedyre, slik at numeriske avvik kan oppdages. Analog med polar kroppsdiagnostikk utføres screening av aneuploidi på preimplantasjonsembryoer som fremdeles er i det tidlige blastomere-stadiet. Nå har vi imidlertid å gjøre med diploide kromosomsett hvis dobbeltspiral først må deles for å kunne starte koblingen av kromosomene med de komplementære DNA-probene. I begge prosedyrer forblir målet med screening av aneuploidi et positivt utvalg av det in vitro befruktede egget før overføring til livmoren for å oppnå høyest mulig suksessrate for ønsket graviditet.Et mye diskutert etisk problem oppstår fra negativt utvalg, som automatisk assosieres med positivt utvalg og som noen ekstreme kritikere gjerne bringer argumentativt nær eutanasi. Et annet etisk problem ses i bruken av IVF for å produsere den såkalte frelserbarnet. Via positivt utvalg av embryoer opprettet in vitro, kan allmektige immunkompatible stamceller dyrkes som kan redde liv til søsken med visse sykdommer ved implantasjon.
Risiko, bivirkninger og farer
Selve aneuploidiscreeningen, samt høstingen av cellekjernene som skal undersøkes, foregår utenfor kroppen og utgjør derfor ingen direkte risiko eller farer for Helse og er derfor fri for bivirkninger. De faktiske risikoene og farene ligger i det faktum at fordelen med screening av anoiploid på blastomerer, dvs. på embryoer før implantasjon for en økning i suksessraten med hensyn til ønsket graviditet har ennå ikke blitt demonstrert. Generelle systemimmanente problemer oppstår på grunn av overdrevne forventninger til presisjonen til screeningresultatene. Dette gjelder både positive og negative resultater. Et positivt resultat, dvs. det er funnet minst en kromosomavvik, er underlagt en viss grad av usikkerhet. Det kan skje at det positive resultatet feilaktig ekskluderer den tilsvarende oocytten for transplantasjon selv om det i virkeligheten ikke er noen kromosomfeil. Imidlertid skyldes denne typen feildiagnose mindre selve prosedyren enn det faktum at embryoer i blastula-stadiet godt kan ha noen få celler med kromosomavvik. På den annen side kan potensielle foreldre til et IVF-barn ikke være sikre på at et negativt resultat av aneuploiditesten faktisk ikke viser kromosomavvik. En annen fare er fjerning av det nødvendige antall celler fra embryo. Det hender at cellene tas av biopsi dø og kan ikke lenger undersøkes. Siden biopsi kan ikke gjentas på samme embryo, det er ikke lenger tilgjengelig for transplantasjon fordi ingen undersøkelsesresultater er tilgjengelige. Det er også debatt om i hvilken grad biopsi påvirker embryoets fruktbarhet, og kompromitterer den totale suksessgraden for graviditet.
