Atferdsterapi
I motsetning til dybdepsykologi, som også gir en stor rolle for menneskers sjeleliv, går man heller på atferdsterapinivået fra den ytre synlige oppførselen. ADHD - typiske symptomer og ADHD - typiske atferdsmønstre blir derfor analysert og det blir gjort forsøk på å endre dem gjennom forskjellige prosedyrer. Avhengig av terapeutisk orientering er forskjellige metoder tilgjengelige. I mellomtiden kan grunnleggende retninger skilles fra hverandre. Disse er:
- Den klassiske atferdsterapien
- Den kognitive terapien og
- Den kognitive atferdsterapien
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi representerer koblingen mellom klassisk atferdsterapi og kognitiv terapi. Oppfatning så vel som tenking og de resulterende atferdsmønstrene spiller en viktig rolle i denne formen for terapi. Den bruker forskjellige metoder (teknikker) for å koble de motoriske, kognitive og fysisk-emosjonelle områdene på en spesiell måte:
- Teknikken med operant kondisjonering
- Teknikken til problemløsingstrening
- Teknikken med selvledelse trening
- Teknikken for sosial kompetanse - trening, og
- Ulike avslapningsmetoder, som yoga, autogen trening eller progressiv muskelavslapping ifølge Jacobson (PMR)
Begrepet systemiske terapiformer inkluderer alle grunnleggende terapeutiske prosedyrer som tar sikte på å avklare og løse mellommenneskelige forhold.
Dette betyr at systemiske terapiformer, som ble utviklet på 50-tallet i forrige århundre og har blitt kontinuerlig utviklet siden den gang, spesielt tar for og prøver å løse problemer i familier, på jobben, mellom venner osv. Når det gjelder terapi av ADHDbrukes systemiske familieterapier spesielt, siden familien er belastet på en spesiell måte og konflikter oppstår fra denne belastende situasjonen, noe som kan påvirke behandlingen av ADHD-barnet negativt. En systemisk familieterapi i tilfelle ADHD prøver derfor på en spesiell måte å endre negative påvirkninger som "står i veien" for barnets terapi.
Med andre ord anser systemisk familieterapi i dette tilfellet ikke bare det typiske symptomer på ADHD som en sykdom hos barnet, men tildeler også en viktig rolle for barnets situasjon i familien med hensyn til symptomatisk utvikling av ADHD. Som et eksempel kan her nevnes en inkonsekvent oppvekststil, som ikke primært kan holdes ansvarlig for utviklingen av ADHD, men som kan ha en sterk negativ innflytelse på situasjonen. Det erklærte målet med en slik systemisk familieterapi er å plukke opp etablerte og forankrede atferdsmønstre for alle familiemedlemmer og om nødvendig å omforme dem slik at en forbedring i mellommenneskelige forhold kan oppnås.
For å oppnå dette er det viktig at familiemedlemmer setter seg i andres posisjon for å stille spørsmål ved andres situasjoner, tenkemåter og atferdsmønstre. Dette gjøres vanligvis ved å skildre en typisk familiesituasjon, for eksempel ved å bruke dukker. Fra denne situasjonen prøver man å trekke konklusjoner om rollene i familien, samt om følelser, holdninger og tenkemåter.
Alle artiklene i denne serien:
