Atovaquone: Effekter, bruksområder og risikoer

Atovaquone er en av de viktigste narkotika for forebygging og behandling av malaria tropica. Det regnes som like effektivt og rikt på bivirkninger og brukes vanligvis sammen med andre preparater. Det kan administreres av en lege eller av pasienten og er kongelig oralt.

Hva er Atovaquone?

Atovaquone er en av de viktigste narkotika for forebygging og behandling av malaria tropica. Atovaquone brukes enten alene eller i kombinasjon med narkotika slik som proguanil for å behandle parasittinfeksjoner. Hovedområdet for bruk er malaria tropica. Den antiparasittiske er også egnet for selv-administrasjon og kan brukes både for å forhindre nevnte sykdom og for å behandle en eksisterende infeksjon. I spesielle varianter er atovaquone også egnet for barn og for kvinner under graviditet, selv om det i disse tilfellene bør søkes råd fra en lege.

Farmakologisk virkning

I kroppen virker atovaquone sannsynligvis ved å hemme transporten av et visst elektron. Helt virkemåten til stoffet er ennå ikke studert. Samtidig er det kjent at effekten av atovaquone øker betydelig med økningen av fet mat. I selve kroppen forblir stoffet i omtrent 70 timer. Innen denne perioden utvikler atovaquone sin maksimale effekt i omtrent seks timer. Deretter skjer utskillelsen naturlig. Komplikasjoner forbundet med atovaquone kan oppstå under amming, så det er viktig å søke råd fra en lege. Det er heller ikke tilrådelig å gi den til barn som veier mindre enn fem kilo. I disse tilfellene er det spesielle medisiner som også virker mot malaria og er basert på atovaquone. Imidlertid gjør den lavere dosen i disse preparatene dem trygge for barn. Det skal bemerkes at atovaquone i kombinasjon med proguanil kan bare brukes mot malaria tropica. For den svært like malaria tertiana viser atovaquone derimot liten effekt selv i kombinasjon med andre legemidler. Det er nødvendig med konsultasjon med en spesialist for å unngå forvirring.

Medisinsk anvendelse og bruk

Atovaquone brukes hovedsakelig til å behandle parasittinfeksjoner. Disse inkluderer plasmodia, som kan overføres til mennesker av en bestemt type mygg og deretter forårsake malaria. Atovaquone er like godt egnet for å forebygge malaria og for behandling av en eksisterende sykdom. I denne innstillingen brukes imidlertid atovaquon sjelden alene, da sykdommen ellers kan komme igjen etter seponering av legemidlet, og sykdomsforløpet senere kan forverres. Atovaquone administreres derfor som et antimalariamiddel i de fleste tilfeller sammen med legemidler som f.eks proguanil for å forhindre det beskrevne kurset. Videre brukes atovaquone i eksisterende tilfeller toksoplasmose, som kan være farlig under graviditet. En spesiell form for lungebetennelse, som kan påvirke mennesker som lider av AIDS spesielt er det også et av områdene atovaquone brukes. Foreløpig er det ingen andre indikasjoner på atovaquone i tillegg til behandling av parasittinfeksjoner. Det er heller ingen kjente off-label bruk av stoffet, noe som også skyldes de til tider alvorlige bivirkningene av atovaquon. Selv-administrasjon av stoffet er mulig, for eksempel når du reiser i malariautsatte land.

Risiko og bivirkninger

Vanlige bivirkninger av atovaquone inkluderer en vedvarende følelse av svimmelhet, ofte etterfulgt av oppkast. Videre alvorlig magesmerter kan forekomme i øvre del av magen. Dette er ofte ledsaget av diaré. Hoste så vel som hodepine kan også observeres, og hjerte hjertebank og også håravfall i flekker kan forekomme. Plutselig angst, som vanligvis ikke varer lenge, er også en av de uønskede bivirkningene av atovaquone. Det er liten sannsynlighet for midlertidig nedsatt matlyst under administrasjon av stoffet. Det bør også bemerkes at alvorlighetsgraden av bivirkningene ofte maskerer de faktiske symptomene på malaria. Avhengig av pasienten, kan det derfor være tilrådelig å avbryte behandlingen med atovaquone selv om stoffet oppnår sin effekt.