Avføringstransplantasjon

Hva er en avføringstransplantasjon?

En avføringstransplantasjon er overføring av avføring eller bakterie inneholdt i avføring fra en sunn donor i tarmen til en pasient. Målet med avføring transplantasjon er å gjenopprette det uopprettelig skadede tarmflora av pasienten og dermed å produsere eller i det minste fremme et fysiologisk, dvs. sunt mikrobiom. Prosedyren, som hittil bare har blitt brukt under streng indikasjon, faller dermed under paraplybetegnelsen mikrobiomeoverføring. Alle metoder for overføring av materiale som inneholder bakterie fra et individ til et annet blir beskrevet som sådan. Vanlige synonymer for avføring transplantasjon er "avføringstransfusjon" og også "fekal mikrobiota-transplantasjon" (FMT).

For hvem er stoltransplantasjoner egnet?

Fram til nå har avføringstransplantasjoner ikke blitt offisielt godkjent som en form for terapi, men betraktes som et "individuelt helbredende eksperiment" hvis indikasjonen er etablert i samsvar med dette. Den eneste vanlige applikasjonen er i tilfelle en symptomatisk tarminfeksjon forårsaket av bakterien Clostridium difficile. Denne tarmbetennelsen kalles også pseudomembranøs kolitt.

Det forekommer hovedsakelig som et resultat av langvarig antibiotikabehandling på avdelingen, som har skadet det naturlige, sunne tarmflora. Clostridia, som er motstandsdyktig mot mange som ofte brukes antibiotika, får dermed en kunstig generert valgfordel og kan formere seg uforstyrret. En ytterligere forutsetning for en krakk transplantasjon er feilen i alle andre vanlige terapiforsøk.

I dette tilfellet indikasjonen av en "terapi-ildfast CDAD" (Clostridium difficile assosiert diaré) kan gis. Bortsett fra dette, undersøkes for tiden en rekke andre mulige indikasjoner. For eksempel er det diskrete indikasjoner på at avføringstransplantasjon også kan være nyttig i tilfeller av kronisk inflammatorisk tarmsykdom eller enda irritabel tarm syndrom.

Nå som behandlingen av Clostridial-infeksjon i tynntarmen ved hjelp av avføringstransplantasjon blir mer og mer etablert, er forskning også i økende grad interessert i behandling av andre (tarm) sykdommer ved prosedyren. Hovedfokus her er på kroniske inflammatoriske tarmsykdommer Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Imidlertid er det også håp i tilfelle irritabel tarm syndrom at pasienter kan bli hjulpet ved å sette sunne donoravføring i tarmen.

Siden årsaken til irritabel tarm syndrom er fortsatt stort sett uforklarlig i dag, og begrepet irritabel tarm ser faktisk ut til å være mer en samlebetegnelse for forskjellige sykdommer, det er fortsatt behov for mye forskning om emnet. Det er praktisk talt ingen studier, sakssamlinger eller erfaringer som er verdt å nevne angående behandling av irritabel tarm ved hjelp av avføringstransplantasjon. Nylige suksesser i behandlingen av kroniske Clostridium difficile infeksjoner nærer håpet om en kur eller i det minste en lindring av symptomer, ikke bare hos pasienter med irritabel tarmsyndrom.

Det forskes for tiden også på behandling av kroniske inflammatoriske tarmsykdommer Crohns sykdom og ulcerøs kolitt ved hjelp av avføringstransplantasjon. Imidlertid har de fleste av de kontrollerte studiene som hittil er utført gitt mest skuffende resultater. Bare hos barn viste en studie i en liten pasientgruppe en klar klinisk respons.

For å kunne komme med mer presise uttalelser om dette, må flere år og studier likevel gå. Mens en avføringstransplantasjon først ble utført hos pasienter med ikke-terapeutisk diaré forårsaket av en bakteriell infeksjon med Clostridium difficile (CDAD), er det nå individuelle studier som undersøker effekten av avføringstransplantasjon ved kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (inkludert Crohns sykdom). De første studieresultatene viser effektiviteten av avføringstransplantasjon hos pasienter med Crohns sykdom.

Imidlertid er det ennå ikke tilstrekkelige data om effekten og mulige bivirkninger. Ytterligere studier er nødvendige før avføringstransplantasjon kan godkjennes for behandling av Crohns sykdom. Individuelle studier har vist at en endret tarmflora øker risikoen for en spesiell form for multippel sklerose (MS).

Samtidig viser MS-pasienter en økt konsentrasjon av spesifikk bakterie i tarmen. Av denne grunn betraktes en avføringstransplantasjon som et mulig terapialternativ for behandling av multippel sklerose. Det er igangsatt individuelle studier, men de første resultatene er fremdeles ventet og effekten av avføringstransplantasjon i multippel sklerose er ennå ikke bevist. Studier i musemodeller har vist en sammenheng mellom kroppsvekt og tarmflora.

For eksempel ble mus med normalvekt som fikk avføringstransplantasjon fra overvektige mus også overvekt. Denne oppdagelsen har ført til initiering av individuelle studier for å undersøke avføringstransplantasjon som et terapeutisk alternativ for behandling av fedme. Innledende resultater om effekten av avføringstransplantasjon i fedme er fortsatt i påvente. Derfor er avføringstransplantasjon foreløpig ikke et terapeutisk alternativ for vekttap. Tallrike ytterligere undersøkelser og studier er nødvendige for behandling av fedme ved hjelp av avføringstransplantasjon.