Symptomer
Sykdommen manifesterer seg forskjellig avhengig av patogen, alder og tilstand av dyret kan også være subklinisk. Mulige symptomer inkluderer høy feber, slapphet, dårlig appetitt, vekttap, hemolytisk anemi (anemi), bleke slimhinner, hemoglobinuri, brun urin og gulsott. I tillegg ødem, blødning, splenomegali, trombocytopeni, okulær sykdom og komplikasjoner av forskjellige organer kan forekomme. Det skilles mellom en ukomplisert og en komplisert kurs. Det observeres jevnlig tilfeller i Sentral-Europa. Tidligere var babesiose en typisk reisesykdom.
Årsaker
Årsaken til sykdommen er infeksjon med protozoer fra slekten, som infiserer den røde blod celler av verten. I Europa observeres infeksjoner med (,,) og mindre. Sykdommen overføres i en flåttbitt av blant annet den alluviale flåtten og den brune hunden. I prosessen kommer sporozoittene inn i blod av hundene med spytt. Noen babesia, som også kan overføres direkte mellom hunder, for eksempel under riper og bitt, og overføring under en blod transfusjon er også mulig. Parasittene formerer seg i blodcellene og løser dem deretter opp. Immunresponsen er også involvert i hemolyse. Dette resulterer i utgivelsen av hemoglobin, som dukker opp i urinen når angrepet er alvorlig nok, og får den til en rød til brun farge.
Diagnose
Diagnosen stilles under veterinærpleie. Parasittene er mikrometer store og kan påvises i blodceller med et mikroskop. Andre laboratoriemetoder er tilgjengelige (f.eks. PCR).
Behandling
I mange land er det antifrotozoale medikamentet imidokarb (Carbesia) er godkjent for behandling. Det virker direkte på parasittene og dreper dem. Den injiserbare løsningen injiseres intramuskulært eller subkutant og kan også brukes som et forebyggende middel. Mulig skadevirkninger inkluderer kolinerge effekter som spytt, muskelskjelv og rask puls. Litteraturen nevner også fenamidin, pentamidin, diminazen, trypanblått, kinuroniumsulfat, atovaquone og parvaquone. Imidlertid er alle disse midlene foreløpig ikke tilgjengelige som veterinær narkotika i mange land. I humanmedisin, bl.a. klindamycin, metronidazol, doksycyklin og kinin er brukt. I tillegg til antiparasittbehandling, kan symptomatisk behandling, f.eks. Med infusjoner, er også viktig. For forebygging, vaksiner (Nobivac) og ulike agenter og tiltak mot kryss biter er tilgjengelige (f.eks. amitraz, fipronil, deltametrin).
