Vojta terapi er en fysioterapi behandlingsmetode utviklet av nevrolog Václav Vojta på 1960-tallet. Det tar sikte på å hjelpe mennesker med sykdommer eller skader i sentrum nervesystemet gjenvinne sin bevegelsesfrihet i størst mulig grad.
Hva er Vojta-terapi?
De terapi brukes til forstyrrelser i postural og muskuloskeletale systemet. Dette gjelder like for forstyrrelser eller bevegelsesbegrensninger som har sitt utspring i nervesystemet. De terapi brukes til forstyrrelser i postural og muskuloskeletale systemet. Dette gjelder også sykdommer eller bevegelsesbegrensninger som stammer fra nervesystemet. Disse svekkelsene begrenser eller kan helt blokkere bevegelsesmønstrene som er medfødte for mennesker, for eksempel å gripe, snu, gå og stå. Målet med Vojta-terapi er å aktivere disse bevegelsesmønstrene på nytt hos mennesker med funksjonshemninger av forskjellige slag. I hvilken grad dette er mulig, avhenger av den underliggende sykdommen eller funksjonshemningen. For å oppnå best mulig effekt fungerer terapimetoden med den såkalte refleksbevegelsen. Refleks er definert som en ubevisst og ukontrollert reaksjon på en viss stimulus, der bevegelse står for bevegelse. Refleksbevegelse er derfor en bevegelse tvunget av refleks.
Funksjon, effekt og mål
Vojta-terapi kan brukes til mange sykdommer. Det regnes som en grunnleggende terapi for nesten enhver bevegelsesforstyrrelse. I lang tid ble terapien ansett som ineffektiv hos voksne og vellykket bare hos små barn. Årsaken til dette var smidigheten av sentralnervesystemet hos barn, som imidlertid avtar betydelig hos voksne. Disse antagelsene viste seg å være feil. Selv om lettere smidighet øker sjansen for suksess, oppnås suksesser også gjentatte ganger med denne metoden hos voksne. Den eneste forutsetningen for Vojta-terapi er en nevromuskulær forbindelse mellom muskler og nerveveier. Så lenge denne ledningen er til stede, kan terapien brukes. Ett bruksområde er multippel sklerose, for eksempel. Her utnyttes det nevrologiske potensialet. Det er forskjellige indikatorer for terapien. Dermed kan den brukes når bevegelsesforstyrrelser oppstår pga hjerne skade eller i forskjellige muskelsykdommer. I tillegg kan suksess oppnås i forskjellige typer lammelser. Disse inkluderer lammelse av armer og ben, så vel som paraplegi, forutsatt at ovennevnte tilstand er møtt. I tillegg brukes terapien til samordning lidelser i barndommen. Disse kan for eksempel tilskrives forskjellige genetiske sykdommer. I tillegg brukes Vojta-terapi for personer med begrensninger i ryggraden. Dette inkluderer for eksempel skoliose, som er en spinal krumning. I tillegg brukes den til nevrologiske sykdommer som multippel sklerose, ischalgi og hernierte plater. Det er også en valgfri behandling etter hjerneslag for å hjelpe pasienter med å finne en vei tilbake til livet. Terapien kan bidra til å gjenopprette naturlige bevegelsesmønstre så langt som mulig og dermed gjøre livet lettere igjen. Avhengig av type, kan Vojta-terapi også brukes til å behandle medfødte misdannelser og tilhørende feil vektbæring. I tillegg kan slike feiljusteringer også utløses av ulykker og skader og smerte de forårsaker. På den annen side bør ikke terapien brukes når akutte og inflammatoriske sykdommer er tilstede. Den er ikke designet eller spesialisert for dette formålet. Det samme gjelder bruken hos mennesker med sprø bein, da refleksbevegelse kan forårsake alvorlig skade her. I tillegg bør Vojta-terapi ikke brukes til noen hjerte- og muskelsykdommer. Passende avtaler bør inngås individuelt med legen og fysioterapeuten som skal behandles. Terapien fungerer med utløsende stimuli av terapeuten. Disse aktiveres fra forskjellige grunnposisjoner. En variant er aktivering når pasienten er i liggende stilling. I dette tilfellet fører stimuleringen til tilsvarende bevegelseskomplekser, reflekskryping eller reflekssvinging. På denne måten oppnås bevegelser som kanskje ikke har vært mulig før for de fleste pasienter. Ved å kombinere og variere forskjellige stimuli og bevegelser kan et terapiprogram tilpasset den berørte personen oppnås. Terapien må tilpasses sykdommen og dens forløp samt pasientens individuelle behov. Et passende terapiprogram utvikles sammen med terapeuten.
Risiko, bivirkninger og farer
Kritikere av Vojta-terapi retter seg hovedsakelig mot bruk av metodene på spedbarn. I dette støttes de av mødre til berørte barn. Årsaken til dette er gråt fra spedbarn under terapisesjonen, noe som fører til psykologisk stresset for moren. Hun blir derved tvunget til å undertrykke behovet for beskyttelse. Det er også frykt for ubevisst å forårsake psykisk skade på barna. Barna kan mislike foreldrenes behandling. Grunnlaget for dette er manglende forståelse av spedbarn med tanke på tvungen bevegelse. Det er mulig at barn oppfatter terapien som mishandling, noe som vil ha en negativ effekt på deres mentale utvikling. Det enorme stresset som foreldre og spesielt mødre blir utsatt for under behandlingen, er ikke å forakte. Feltrapporter forteller om uopphørlig gråt av barna. Barneleger og terapeuter snakker ofte om mulige scenarier som kan ramme familien hvis behandlingen ikke fortsetter. Det er imidlertid lurt å først høre på forskjellige barneleger og vurdere alternativer før foreldrene bestemmer seg for å fortsette med Vojta-terapi. I noen tilfeller er det andre behandlingsalternativer som er mindre nervepirrende og legger mindre press på barn. Derfor bør Vojta-terapi kun brukes med spedbarn når det er viktig at det er viktig av mer enn en part.
