Imaging: Behandling, effekter og risiko

Imaging prosedyre er en generisk betegnelse for forskjellige tilsynelatende diagnostiske metoder i medisin. Vanlige bildemetoder er Røntgen og ultralyd diagnose.

Hva er en bildebehandling?

Imaging prosedyre er en generisk betegnelse for forskjellige tilsynelatende diagnostiske metoder i medisin. Vanlige bildemetoder er Røntgen og ultralyd diagnose. I nesten alle medisinske spesialiteter brukes forskjellige tilsynelatende avbildningsmetoder til å avbilde organer og vevsstrukturer til pasienten. De resulterende to- eller tredimensjonale bildene gir viktig informasjon for diagnostisering av sykdommer. Det er derfor umulig å forestille seg dagens medisin uten diagnostiske bildebehandling.

Funksjon, effekt og mål

Allerede i 1895 ble røntgenbilder, en høyenergi elektromagnetisk stråling, ble oppdaget av Wilhelm Conrad Röntgen og har blitt brukt i diagnosen sykdommer siden den gang. I dag, radiologi spiller en viktig rolle, spesielt i traumemedisin og i diagnosen lunge sykdommer. En såkalt Røntgen røret fungerer som strålingskilde i røntgenstråler. Strålingen forlater røntgenmaskinen og treffer røntgenfilmen eller, i mer moderne radiografi, en røntgenlagringsfilm eller elektroniske sensorer. Det er her det faktiske røntgenbildet produseres. Pasienten står mellom røntgenmaskinen og røntgenfilmen. Røntgenstrålene treffer pasientens kropp og absorberes der i varierende grad, avhengig av naturen til det aktuelle vevet. Den delen av strålingen som har trengt inn i kroppen og ikke har blitt absorbert, treffer røntgenfilmen. De forskjellige nivåene av absorpsjon, og dermed skyggene og lysene som vises på røntgenfilmen, gjør det mulig å lage bilder av kroppens strukturer. For eksempel tillater røntgen tett vev, slik som bein, bare en liten mengde stråling å passere gjennom. Røntgenfilmen er bare lett svertet og bein vises lyse i røntgenbildet. Pasienter får ofte kontrastmidler før røntgen. Dette gjør det mulig å synliggjøre strukturer som ellers ville være vanskelige å avgrense. En moderne røntgenprosedyre er datatomografi. I denne bildebehandlingsprosedyren er kroppen røntgen lag for lag. En datamaskin lager deretter et tverrsnittsbilde av kroppen. Kontrastmidler brukes også her for å gi et mer meningsfylt bilde. Et viktig anvendelsesfelt av datatomografi er nevrologisk diagnostikk. Dermed brukes CT i tilfeller av mistanke om svulst, kraniocerebral skade eller hjerneslag. Computertomografi brukes også til å søke etter metastaser i tilfeller av kjent kreft. En annen avbildningsteknikk er magnetisk resonansbilder, også kjent som atom spin eller MR for kort. MR tillater også skive-for-skive-avbildning, men bruker ikke ioniserende stråling til dette formålet; i stedet er det basert på prinsippet om kjernemagnetisk resonans. Grunnlaget for magnetisk resonansbilder er spinn av atomkjerner med oddetall protoner eller nøytroner. Disse atomkjernene roterer uavhengig og har dermed det som kalles spinn. Denne fysiske egenskapen gjør dem magnetiske. I normal tilstand er disse spinnene til stede på en uorden. Men når et sterkt magnetfelt påføres i MR, justeres alle atomkjerner parallelt. Korte radiofrekvensimpulser forstyrrer justeringen av atomkjernene. Når de kommer tilbake til sin opprinnelige tilstand, avgir atomkjernene elektromagnetiske bølger som er registrert av spesielle sensorer. Fra disse elektromagnetiske bølgene lager datamaskinen et analyserbart bilde som viser kroppsstrukturene i lag. MR brukes primært til diagnostisering av CNS-lidelser. Ultralyd diagnostikk, også kjent som sonografi, er basert på at ultralyd delvis absorberes og delvis reflekteres av menneskelig vev. Ultralydbølgene genereres av en svinger og overføres med korte intervaller eller som kontinuerlig lyd. For å unngå forstyrrende luft broer, brukes en gel som overføringsmedium. Lydbølgene som reflekteres av vevet, blir plukket opp igjen som et ekko av svingeren. Et bilde genereres ved ytterligere elektronisk behandling i ultralydapparatet. Sonografi brukes som et diagnostisk verktøy primært for skjoldbruskkjertelidelser, magesmerter og for å avklare sykdommer som påvirker hjerte. Ultralyd brukes også til prenatal omsorg. Ultralyd produserer ikke noen stråling. I tillegg er undersøkelsen smertefri. En variasjon av sonografi er Doppler-metoden. Her avgir ultralydsonden konstant bølger. Hvis disse bølgene treffer bevegelige overflater, f.eks. Celleveggen til en blod celle reflekteres bølgene. Når de overførte og reflekterte bølgene kolliderer, genereres en lyd. Dette gjøres hørbart ved forsterkning. Doppler-metoden brukes for eksempel under graviditet. Fremgangsmåten brukes til å overvåke hjerterytmen til barnet. Doppler-ultralyd brukes også i vaskulær medisin for å teste strømningsforhold i arterier eller årer.

Risiko, bivirkninger og farer

For kroppen er røntgen den mest skadelige bildebehandlingsprosedyren. Stråledoser i radiologi er ganske lave, men kan forårsake skade på kortere tid, spesielt med gjentatte røntgenbilder. Rundt en og en halv prosent av årlig kreft tilfeller sies å skyldes strålingseksponering fra røntgendiagnostikk. En studie i tidsskriftet “Kreft”Rapporterte at risikoen for å få en hjerne svulst økes kraftig ved regelmessige røntgenundersøkelser hos tannlegen. Hos barn er risikoen for en hjerne svulsten til og med fem ganger på grunn av tannrøntgendiagnostikk. Forskere er enige om at røntgenundersøkelser, inkludert datortomografi, bør reduseres til et nødvendig minimum. For dette formålet ble røntgenpasset introdusert i Tyskland. Alle pasientens røntgenundersøkelser blir registrert her for å unngå meningsløse og dupliserte undersøkelser. Røntgenstråler er absolutt kontraindisert hos gravide kvinner, da de kan skade det ufødte barnet. Magnetic resonance imaging og ultralyd bruker ikke stråling og anses derfor godt tolerert.