Introduksjon
A borderline syndrom er en rekke forskjellige symptomer som nesten kombineres som en personlighetsforstyrrelse av grensetypen. Pasientene er ofte veldig impulsive og har vanligvis forstyrrelser i mellommenneskelige kontakter. I tillegg svinger deres humør og selvbilde ofte veldig. Det er derfor vanskelig ikke bare for pasienten, men også for de pårørende å takle en borderline syndrom. Det er derfor viktig at pårørende til pasienter med a borderline syndrom også søke hjelp.
Årsaker / Hvem har skylden?
Borderline syndrom er en personlighetsforstyrrelse forårsaket av ulike faktorer. For bedre å forstå pasienten er det viktig for mange pårørende å vite hvordan borderline syndromet utviklet seg og hva årsakene er. Det er viktig å vite at årsaken ikke er kjent med sikkerhet, og det antas derfor forskjellige faktorer som kan bidra til utviklingen av et borderline syndrom.
Likevel har ikke den pårørende skylden for sykdommen, og den pårørende skal ikke holdes ansvarlig for at hans eller hennes barn, søsken eller foreldre lider av borderline syndrom. En viktig faktor er den genetiske komponenten. Det regnes som relativt sikkert at barn hvis foreldre var følelsesmessig ustabile, viser en viss ustabilitet i deres følelsesmessige oppførsel.
Om dette ble lært eller genetisk arvet er vanskelig å si, men det antas at det er en genetisk komponent. Noen psykoanalytikere hevder derimot at miljøpåvirkninger alene er avgjørende for å avgjøre om et barn utvikler borderline syndrom. Hvis seksuelt misbruk eller andre overgrep eller voldshandlinger oppstår under barndom, kan dette føre til at barnet utvikler borderline syndrom.
Derfor er det viktig at pårørende og deres barn etter traumatiske hendelser deltar i tilstrekkelig behandling for å forhindre at barnet utvikler et borderline syndrom. De fleste pasienter med et borderline syndrom kommer fra kaotiske og ustabile familiesituasjoner eller fra forsømmelige familieforhold. Derfor er det viktig for de pårørende å prøve å bygge opp et stabilt familieliv for å motvirke utviklingen av et borderline syndrom.
Dette betyr på ingen måte at en pårørende har skylden hvis barnet utvikler et borderline-syndrom bare fordi den pårørende er skilt, for eksempel, eller noen ganger fører et noe kaotisk liv. Det viktigste er et følelsesmessig stabilt nivå, som formidles gjennom kjærlighet og omsorg for hverandre. Likevel er det også barn som ser ut til å komme fra lykkelige familier og fremdeles utvikler borderline-syndrom, noe som ser ut til å være veldig vanskelig for de pårørende fordi de ikke vet hva som forårsaker psykisk sykdom. Derfor er det viktig at pårørende ikke skylder på seg selv eller peker på finger på andre og se etter skyld i andre.
Alle artiklene i denne serien:
