Symptomer -> Hva Borderline er og hvordan man skal håndtere det
For at en slektning skal forstå en pasient med borderline syndrom, bør man vite omtrent hva som skjer hos pasienten og hvordan han eller hun har det. Selvfølgelig kan du ikke ha medfølelse med alle pasientens handlinger, men hvis en pårørende har en grov ide om hva borderline syndrom betyr for pasienten, han eller hun kan være mye mer sympatisk (empatisk) for pasienten og også forstå at du som pårørende til en grensepasient noen ganger er maktesløs. Pasienter med en borderline syndrom har vanligvis veldig lav selvtillit og tar sitt eget selv veldig forvrengt.
Dette kan føre til at de skader seg selv, eller de kan få et helt overdrevet bilde av sitt eget ego neste øyeblikk. Disse identitetsforstyrrelsene er ofte vanskelige for pårørende til grensepasienter å bære, spesielt hvis pasienten gjør noe med seg selv, for eksempel underarm or lår med små kutt. Også plutselig forekommende sterke aggresjoner eller sterk frykt kan forstyrre de pårørende og føre til at de viser mindre og mindre forståelse for pasienten med grenselidelsen.
Siden mange pasienter først utvikler disse symptomene i puberteten, er det ofte vanskelig for foreldre å skille hva som nå kan avskrives som pubertet, og når profesjonell hjelp bør søkes. Som pårørende til en grensepasient er det viktig å håndtere symptomene åpent og respektfullt. Borderline syndrom er en psykologisk sykdom som krever handling like mye som høyt blodtrykk, for eksempel.
Det er imidlertid viktig å vite det, i motsetning til høyt blodtrykk for eksempel er det ingen fullstendig kur mot borderline syndrom. Likevel kan pasientene lære å leve med sykdommen og å kontrollere den i en slik grad at det ikke er vanskelig for de pårørende å leve sammen med en pasient med borderline syndrom. Det er imidlertid viktig å huske at behandlingen av borderline syndrom ikke er noen få tabletter alene, men en lang prosess som krever mye styrke fra pasienten og pårørende. Derfor er det alltid viktig å kommunisere åpent med hverandre, og fremfor alt bør den pårørende huske at han eller hun også har behov og kan være overveldet av noen situasjoner. Her er det veldig nyttig hvis pårørende til pasienten med et borderline syndrom også søker psykologisk eller psykiatrisk hjelp.
Hva kan du gjøre som et familiemedlem?
Som pårørende til en pasient med Borderline Syndrome har man ofte følelsen av at man bare kan stå hjelpeløs. Mange situasjoner overbelaster deg, og du er redd for at pasienten ikke blir "normal" igjen. Som pårørende er det derfor viktig å søke hjelp.
Hjelpen til en psykolog passer best her, da han eller hun er godt trent i samtaleterapi og kan gi viktige råd. Selvhjelpsgrupper eller fora kan også være veldig hjelpsomme. Det er imidlertid like viktig å ikke glemme ditt eget liv og tenke på deg selv.
En pårørende som bare støtter pasienten med Borderline-syndrom og alltid er der for å fange opp alt, er verken for seg selv eller for pasienten en optimal hjelp. Det er også ekstremt viktig å ikke reagere hysterisk eller panisk på pasienten, selv om pasienten kutter seg. Her er det viktig å handle ganske rasjonelt og bare sende pasienten til en lege som skal ta vare på sårene.
De psykiater bør da analysere med pasienten nøyaktig hvordan det kunne ha kommet til dette, men dette er ikke de pårørendes oppgave. Det er viktig for den pårørende å alltid være rolig og ikke få panikk, selv om dette er vanskelig. Samtidig bør pasientens symptomer tas på alvor.
Senest når en pasient gjentatte ganger påfører seg dype kutt eller lignende eller til og med rapporterer om selvmordstanker, hjelp av en psykiater bør søkes øyeblikkelig på en sykehusavdeling der pasienten blir behandlet og overvåket som inneliggende over lengre tid. Her kan det også hjelpe å følge pasienten som pårørende til noen samtaler med pasienten, ettersom man bedre kan forstå problemet. Det er også viktig å vite at symptomene, såkalte tilbakefall, alltid blir verre.
Her er det viktig å ikke relatere pasientens oppførsel til seg selv. Snarere må den pårørende til en pasient med Bordeline-syndrom alltid være klar over at aggresjon eller overdreven frykt også er en del av sykdommen, og som pårørende bør man prøve å forstå pasientens følelser og ikke rasjonalisere dem. Som pårørende bør du imidlertid også få lov til å tillate negative følelser og innrømme for deg selv at du noen ganger bare ikke vet hva du skal gjøre.
Her er det viktig at du får litt avstand selv. Hver pasient er ansvarlig for seg selv, dette gjelder spesielt i tilfelle psykisk sykdom. De pårørende må vite at de ikke kan redde pasienten med borderline syndrom, bare pasienten selv kan gjøre det.
Samtidig bør man prøve å akseptere mangfoldet til den andre personen. Som pårørende kan man ikke forstå hva som skjer hos pasienten med borderline syndrom, og dette er vanskelig å akseptere i begynnelsen. Det er imidlertid viktig å ikke anvende sine egne rasjonelle standarder, men heller å akseptere at hver person er forskjellig og bestemmer selv hvordan han vil leve livet sitt.
Alle artiklene i denne serien:
