Når det blir funnet rester av flere plantevernmidler under matinspeksjon, blir det ofte referert til som flere rester. Hvis man hører dette begrepet, tror mange at sprøytemidler i landbruket håndteres ureflektert.
I denne forbindelse må det sies at avlingsbeskyttelse har endret seg fundamentalt de siste tiårene. Tidligere ble det hovedsakelig brukt bredspektrede aktive ingredienser, som var effektive mot alle organismer. I dag bekjempes skadedyr på en målrettet og selektiv måte, og midlene som brukes er vanligvis skånsomme mot gunstige organismer. Noen ganger er bruk av flere aktive ingredienser nødvendig. Restanalyse kan brukes til å påvise rester av disse virkestoffene. Forbedringer i restanalyse gjør det mulig å bestemme et langt større antall stoffer ved de laveste konsentrasjonene.
Når vi ser på resultatene fra National Pesticide Residue Reporting for 2004, er omtrent seksti prosent av matvarene forurenset med plantevernmidler. Imidlertid ble de lovlig angitte grensene overskredet i bare omtrent syv prosent av prøvene.
Bruksverdi
For forbrukerne uttrykkes nytteverdien av et matprodukt først og fremst i form av pris, holdbarhet og behandling. De individuelle kravene til forbrukerne varierer sterkt i denne forbindelse. Imidlertid er det en generell trend å kjøpe mat som er så billig som mulig, har lang holdbarhet og er lett å behandle.
I gjennomsnitt bruker den tyske befolkningen i underkant av 14% av disponibel inntekt på mat og drikke. På 1950 -tallet var dette tallet fortsatt nesten halvparten. Dette skyldes først og fremst økningen i inntektene med en relativt lav økning i matvareprisene.
En undersøkelse blant rundt 14,000 XNUMX voksne vesteuropeere utført av Institute of European Food Studies (IEFS) viste at for de fleste er lavprisede produkter hovedfaktoren i sine kjøpsbeslutninger. I tillegg ønsker mange mennesker ikke å kaste bort tid lage mat hjemme.
Såkalt næringsmiddel dekker disse behovene. Fra fryseren eller boksen er matvarer, som navnet antyder, ferdige, krydret og på bordet på kort tid. I de siste tiårene har matvarer opplevd en skikkelig boom. Det er umulig å forestille seg tyske husholdninger uten dem.
Er ferdigmat usunt?
Å si på tvers at disse rettene er usunne og ubalanserte er upassende ut fra et ernæringsmessig synspunkt, fordi produktutvalget i dag er veldig bredt og ernæringskvaliteten på tilbudene derfor varierer sterkt. Ferdige måltider kommer i et bredt utvalg av komposisjoner og bearbeidingstrinn. Mindre bearbeidede, frosne matvarer (f.eks. Grønnsaker, frukt, urter), for eksempel, er et godt og tidsbesparende alternativ til ferske matvarer mht. vitamin bevaring og kvalitet.
konserverings~~POS=TRUNC midler~~POS=HEADCOMP er vanligvis ikke nødvendig for bevaring. Sterkt bearbeidede næringsmidler inneholder derimot vanligvis mange tilsetningsstoffer. Disse er vanligvis nødvendige for å oppnå visse produktattributter (f.eks. smak, holdbarhet, etc.). Dette betyr imidlertid ikke at det er usunn mat i seg selv, fordi tilsetning av tilsetningsstoffer er strengt regulert av loven og bare kan gjøres på en kontrollert måte.
Mye viktigere er sammensetningen av de ferdige måltidene. Ta en titt på næringsverdiene per porsjon: Et fullt måltid bør ha maksimalt 600 til 800 kcal og fettinnholdet bør ikke overstige 40% av den totale energien. Hoveddelen i ferdige måltider bør være grønnsaker, frukt, pasta, ris eller poteter. Vær derfor oppmerksom på ingredienslisten: ingrediensene er angitt i synkende rekkefølge når det gjelder mengde, det vil si at maten som utgjør den største andelen kommer først.
