CT i lungene
En CT av lunge gir resultater om de minste endringene i lungen, og dette i løpet av få sekunder der hele lungen kan vises. Begge blod fartøy av lunge og selve lungevevet kan vurderes bedre ved computertomografi enn ved nesten alle andre vanlige undersøkelser. En hyppig grunn til CT i lungene er undersøkelsen for kroniske luftveissykdommer, spesielt KOLS, som også fører til endringer i støtterammen.
Her kan resultatet av undersøkelsen påvirke terapiforløpet betydelig. Et ytterligere felt er undersøkelse av endringer i Røntgen bilde som kan være en svulst. Datortomografi gjør det da mulig å skille mellom ulike årsaker til endringer i Røntgen ettersom de alle ser like ut på vanlige røntgenbilder.
Siden det i løpet av en datatomografi var mange bilder av hver eneste liten del av lunge kan tas, selv endringer i millimeterområdet kan vurderes, og hvis det er en svulst, kan det oppdages i veldig tidlige stadier. Som med computertomografi i magen, CT i lungene kan også utføres med administrering av kontrastmiddel. Dette er nødvendig for å kunne vise de små og minste strukturene godt.
Hvis en undersøkelse med kontrastmiddel skal gjennomføres, er det viktig å ta blod for å sjekke funksjonaliteten til nyre på grunnlag av noen verdier, siden kontrastmediet skilles ut via nyrene og nyrene må være i takt, eller hos pasienter med begrenset nyrefunksjon, må dosen justeres. Pasienter med skjoldbruskdysfunksjon bør definitivt informere oss om dette, ettersom kontrastmediet inneholder jod og dette kan også føre til dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen, spesielt hvis funksjonen allerede er forstyrret. Så uunnværlig som computertomografi har blitt i dag, er dets skadelighet på grunn av strålingseksponering kontroversiell, spesielt hos pasienter som må gjennomgå slike undersøkelser oftere.
Ordet stråledose er et noe vagt begrep i radiologi. Det kalles absorbert dose og beskriver hvor mye av Røntgen stråling absorberes av vevet som energi. Det uttrykkes i grå (Gy), der 1 Gy = J / kg, dvs. energi absorbert av vevet per kilo.
En annen viktig parameter er den tilsvarende dosen. I tillegg til mengden absorbert energi tar det hensyn til typen stråling. Dette er viktig fordi det er forskjellige typer stråling, som avviker betydelig i deres effekter (og skadelighet for den menneskelige organismen).
Derfor for den ekvivalente dosen multipliseres den absorberte dosen med en strålingsvekt eller kvalitetsfaktor. Det uttrykkes i sievert (Sv). Den effektive dosen er også avledet fra dette, som også tar hensyn til det faktum at forskjellige organer reagerer forskjellig på stråling.
For eksempel kjønnsorganene som testiklene og eggstokker og den røde (hematopoietiske) beinmarg er veldig følsomme for stråling, mens huden og beinoverflaten er mindre. Dette tas i betraktning ved å multiplisere den ekvivalente faktoren med en organvektsfaktor; enheten forblir den samme, nemlig sievert (Sv). Disse verdiene kan nå brukes til å beskrive strålingseksponeringen forbundet med en radiologisk undersøkelse som datatomografi.
Her skilles det ut hvilken del av kroppen som blir undersøkt av CT. En computertomografiundersøkelse av magen (magen CT) betyr en effektiv dose på ca. 7 mSv for kroppen. Det av brystet (thorax CT) er omtrent 10 mSv og den for skull ca 2mSv. For bedre sammenlignbarhet, sammenlignes disse verdiene med verdiene ved en normal røntgenundersøkelse.
En røntgen av bukhulen (røntgenbuk) betyr en effektiv dose på ca. 1 mSv, en røntgen av brystet hulrom (røntgen thorax) i 2 plan omtrent 0.1 mSv og en røntgen av hode ca. 0.07 mSv. Disse verdiene kan settes i omtrentlig forhold til den naturlige strålingseksponeringen. Dermed tilsvarer den effektive dosen av en røntgenundersøkelse av thorax - i den vanlige kliniske hverdagen - en naturlig strålingseksponering som man ville oppnå i omtrent 15 dager med normal hverdag.
En thorax CT betyr en naturlig strålingseksponering på ca 3.5 år. Det er derfor klart at computertomografi er assosiert med en betydelig høyere strålingseksponering enn den konvensjonelle røntgenundersøkelsen. Fra dette blir det klart hvorfor magnetisk resonansbilding, som i likhet med CT muliggjør tverrsnittsbilder av kroppsstrukturer, er så viktig. Det fungerer med magnetfelt, så det er ingen eksponering for stråling i det hele tatt - i motsetning til CT.
Alle artiklene i denne serien:
