Diagnose | Svineinfluensa

Diagnose

Fokus for diagnosen av en infeksjon med svin influensa virus er påvisning av virusets DNA. Likevel er det viktig å ta en grundig anamnese i en lege-pasient-samtale. I denne diskusjonen vanligvis mistanke om tilstedeværelsen av en influensa sykdom herder seg selv.

Behandlingslegen er interessert i denne diskusjonen i forgrunnen stående symptomatologi, varigheten og intensiteten av disse klagene, samt i nærvær av andre risikofaktorer, som representerer en risiko med en sykdom med Schweinegrippevirus. Spesielt personer med tidligere sykdommer og immunsvikt har høyere risiko for komplikasjoner når de blir smittet med viruset, og det er derfor denne informasjonen er spesielt viktig for den behandlende legen. Også det daglige livet og den daglige kontakten med andre syke personer i den nærmeste omgivelsen til den berørte personen kan være viktig for den behandlende legen å estimere sannsynligheten for tilstedeværelse av svin influensa.

De medisinsk historie blir vanligvis fulgt av en fysisk undersøkelse av den berørte personen. Under denne undersøkelsen bruker legen et stetoskop til høre på lungene for å oppdage en manifestasjon av viruset i luftveier og / eller lunger. Palpasjon i magen kan også være nyttig for den behandlende legen å vurdere involveringen av mage-tarmkanalen, typisk for svineinfluensa.

Siden verken medisinsk historie heller fysisk undersøkelse kan bevise tilstedeværelsen av en svineinfluensa infeksjon, må en annen metode brukes. Ved å ta prøvemateriale, som med høy grad av sikkerhet inneholder en relevant mengde virus, kan diagnosen infeksjon med viruset stilles. For dette formålet blir det tatt et utstryk i venstre og høyre nesebor samt i halsen bruker en bomullspinne hver. Disse tre prøvene blir deretter sendt til et laboratorium som evaluerer materialet.

Alternativt kan den behandlende legen også ta skyllevæske i nesen og sende den inn. I dette tilfellet skylles saltoppløsningen inn i nese og fjernes igjen, og dermed sikre at væsken er tilstrekkelig infisert med virus. Det er også en rask test som kan brukes til å diagnostisere svineinfluensa på legekontoret.

Siden denne raske testen ikke er veldig nøyaktig, er det fortsatt nødvendig å sende inn en prøve tatt fra vedkommende etter en positiv eller negativ hurtigtest. Det kan imidlertid være nyttig for en innledende vurdering, og hvis testresultatet er positivt, kan det danne grunnlaget for å starte behandlingen. Laboratoriet som mottar prøven utfører en duplisering av DNA-materialet ved hjelp av den såkalte "polymerasekjedereaksjonen".

Hvis laboratoriet oppdager det genetiske materialet fra svineinfluensa i tillegg til DNA fra den berørte, anses infeksjonen med viruset som bekreftet. Imidlertid tar disse laboratorietestene vanligvis en til to dager å fullføre, og det er grunnen til at en første vurdering av den behandlende legen ikke kan og ikke bør erstattes, spesielt for personer med risikofaktorer. Generelt eksisterer muligheten for infeksjon med svineinfluensa mellom infiserte dyr og mennesker og mellom mennesker og mennesker.

Infeksjonen av viruset fra svineinfluensa skjer hovedsakelig via to forskjellige veier. På den ene siden kan viruset overføres av den såkalte dråpeinfeksjon. Dette skjer for eksempel ved hoste eller nysing av berørte personer, som overfører viruset i dråper pakket fra seg selv til friske mennesker.

Selv når du snakker, kan mikroskopisk små dråper overføres til en annen person, og derfor bør nærkontakt med personer som har svineinfluensa strengt unngås. Den andre store smitteveien til viruset er smøreinfeksjonen. Her kan viruspartikler overføres til dørhåndtak eller lignende fra infiserte personer og deretter plukkes opp av andre mennesker som berører gjenstanden.

Av denne grunn bør store samlinger av mennesker i trange rom unngås under hovedinfeksjonsperioden påvirke sykdommer og egen håndhygiene bør utføres nøye og regelmessig. Siden viruset fremdeles er intakt selv 2 timer etter berøring av overflaten (ved 22 ° C romtemperatur), bør overflater som ofte berøres av mange mennesker (for eksempel i offentlig transport) håndteres med spesiell forsiktighet og oppmerksomhet. I løpet av pandemien i 2009/10 sesongen ble det beskyttet munnbeskyttere i spesielt berørte regioner for å holde infeksjonsfrekvensen lav.

Samlet sett anses svineinfluensa å være mer smittsom enn sesongens "vinterinfluensa", og derfor bør smittede personer behandles mer forsiktig. Det antas at en person normalt er smittsom for området rundt 24 timer etter sykdomsutbruddet (dvs. symptomdebut). Perioden med potensiell infeksjon kan da vare opptil 7 dager. I unntakstilfeller er det til og med mulig at infeksjon kan oppstå i løpet av sykdomsinkubasjonstiden, dvs. etter infeksjon, men før symptomene dukker opp. Inkubasjonsperioden for svineinfluensa er omtrent 2-3 dager.