Dybdepsykologi, dybdepsykologi, ADD, ADHD, Attention Deficit Disorder, Attention Deficit Syndrome, Psykoorganisk syndrom (POS), minimal hjerne syndrom, atferdsforstyrrelse med oppmerksomhets- og konsentrasjonsforstyrrelse, oppmerksomhetssvikt, drømmer oppmerksomhetssvikt, Fidgety Phil, ADHD, ADHD.
Definisjon og beskrivelse
Som en videreutvikling av ideene til Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, Carl Gustav Jung (CG Jung), grunnleggeren av analytisk psykologi og Alfred Adler, grunnleggeren av individuell psykologi, omfatter dybdepsykologi former og teknikker for behandling for behandlingen av konflikter (lidelser) som oppstår i (barndom) utvikling og påvirke forholdet mellom mennesker og hverandre negativt. Som allerede nevnt ovenfor brukes dybdepsykologi behandlingsformer når konflikter oppstår under utvikling som påvirker samspillet mellom mennesker negativt.
Dette er for eksempel når læring problemer, som ADHD eller ADHD, legg en tung belastning på familien. Atferdsmønstre og klassisk negativ oppførsel tolereres ofte. Uttalelser som: han betyr ikke skade ... han kan ikke hjelpe det ... eller han har alltid vært slik ... viser at atferd ikke er velkommen, men tolereres.
Vanligvis eskalerer situasjonen når ytterligere problemer oppstår. Ofte er årsakene til visse atferdsmønstre forankret i barndom og det er akkurat der dybdepsykologiske behandlinger kommer inn. Relatert til problemet med ADHD, dette betyr at oppførselen til barnet må undersøkes, kausalt sett spørsmålstegn ved for å forklare og forstå atferd.
Jordede atferdsmønstre blir ofte ikke lagt merke til fordi de har utviklet seg og konsolidert over lengre tid. I daglig kontakt med hverandre er denne oppførselen ikke fremmed, men tilhører denne personen. Hvordan, når og på hvilken måte de oppsto, kan knapt bestemmes lenger.
Dette er utgangspunktet for dybdepsykologisk behandling, hvis mål er å gjenkjenne typiske atferdsmønstre som har negative effekter og å endre dem eller erstatte dem med alternative atferdsmønstre. I motsetning til feltet klassisk psykoanalyse tildeles nå, nåtiden, en viktigere rolle innen dybdepsykologi. Dette betyr: Et problem oppstår og det blir tatt opp.
Det sentrale problemet er utgangspunktet for en økt. Oppgaven til terapeuten er nå å gi hjelp til selvhjelp ved å jobbe mot løsningen på problemet. Ved å gjøre det kan det være nødvendig å først definere delmål som må oppnås.
Disse målene kan ikke oppnås ved terapiøktene alene, som kan ha form av individuell eller gruppeterapi. Spesielt viktig er assistansen i hjemmemiljøet. Bare på denne måten kan det oppnås permanent at typiske symptomer på barnet lindres, endres eller erstattes av andre atferdsmønstre. For at dette skal skje er en intensiv utveksling av mål mellom terapeuten og barnet, men også mellom terapeuten og foreldrene, av særlig betydning. Dette forklarer hvorfor et tillitsfullt forhold både mellom barnet og terapeuten og også mellom foreldre og terapeuten er uunnværlig og er en av de viktigste faktorene for at en terapi skal lykkes.
