Introduksjon
Smerte er et hovedtema innen alle medisinske områder. I akutte tilfeller, smerte kan belaste sirkulasjonen, forverre den subjektive opplevelsen av en sykdom og kan også bli en langvarig belastning. Noen ganger smerte kan ikke lenger kontrolleres med konvensjonell medisin i tablettform. Det er da mulig å bytte fra en såkalt perifer smertebehandling til en invasiv prosedyre nær ryggmarg, den såkalte epiduralen anestesi.
Definisjon og gjennomføring
Epi- eller epidural anestesi (PDA) er en analgesimetode, dvs. smertebehandling, og har ingenting med konvensjonell å gjøre anestesi i betydningen (generell) anestesi. Ved epiduralbedøvelse påføres smertestillende eller bedøvelsesmiddel direkte på ryggraden nerver og kan dermed blokkere overføring av smertesignaler via ryggmarg til hjerne. Dette betyr at det ikke er nødvendig å ta en omvei via fordøyelseskanalen, slik tilfellet er med konvensjonelle tabletter.
I stedet brukes mekanismen for smerteoverføring ved nerven for å spesifikt forstyrre den (effekt via natrium kanalblokkering). Stoffer som bupivakain brukes til dette formålet. Legemidler som virker på natrium kanal har ofte suffikset -cain i navnet sitt.
Noen ganger brukes også opiater. Epiduralbedøvelsen utføres av anestesilege (anestesilege), vanligvis er pasienten våken, sitter i foroverbøyd stilling eller noen ganger liggende. Det er viktig at ryggen er buet slik at avstanden mellom ryggradsprosessene blir større og tilgang til ryggmarg er lettere.
Rygggradsprosessene er beinpunktene som stikker ut sentralt fra ryggen og gjør ryggradens forløp synlig under huden. Huden over den aktuelle ryggraden desinfiseres flere ganger og dekkes med sterile gardiner. Fra nå av utføres sterilt arbeid, det vil si med sterile hansker, kapper og trekk.
For å forberede punktering, blir området først injisert med en lokalbedøvelse. Etter en kort eksponeringstid, den spesielle punktering nål for epiduralbedøvelse er nå satt inn i en skrå vinkel oppover. Følgende lag er nå punktert etter hverandre: huden og subkutan fettvev under den, det ligamentøse apparatet mellom de to spinøse prosessene i ryggraden, det ytre bladet til det harde ryggmarg hud, og nå er nålespissen i epiduralrommet, dvs. i rommet mellom indre og ytre blad av den harde ryggmargshuden (dura = latinsk hard).
Anestesilegen føler at den kommer inn i epiduralrommet ved et plutselig tap av motstand av nålen. Nå skal det være mulig å injisere steril saltvannsløsning uten problemer, fordi epiduralrommet kun fylles av et løst nettverk av bindevev og liten blod fartøy. Bedøvelsen kan nå enten injiseres direkte gjennom nålen én gang eller en fin slange kan settes inn.
I begge tilfeller trekkes nålen ut igjen og området dekkes med en gips. Hvis en langvarig anestesi er ønsket, smertestillende kan pumpes gjennom det fine røret inn i epiduralrommet enten kontinuerlig eller i partier, dette kalles et epiduralkateter. Når det er injisert i epiduralrommet, fordeles smertestillende middel jevnt i et bestemt segment og kan nå tre i kraft. Smertemidlet må doseres på en slik måte at smertefibrene blokkeres, men de motoriske nervefibrene som er ansvarlige for muskelbevegelsen påvirkes ikke. På denne måten oppnås smertefrihet samtidig som bevegeligheten opprettholdes.
