Finnes det et ADHD-spørreskjema?
Det er mange spørreskjemaer om ADHS. Ulike byråer har laget slike selvtester for voksne, barn, deres pårørende og for lærere. I disse spørreskjemaene blir de typiske symptomene og tilhørende symptomer spurt.
Hvor nyttige, seriøse og velbegrunnede disse testene er, avhenger av leverandøren. Videre utseendet til ADHD er for variabel til å påvises pålitelig ved standardiserte tester. Disse testene gir derfor bare første indikasjoner på en oppmerksomhetsunderskuddsforstyrrelse og kan ikke erstatte en diagnose av en lege.
Hvordan stilles diagnosen hos voksne?
Hos voksne er diagnosen noe mer komplisert enn hos barn. Etter år med symptomatologi utvikler voksne kompenserende strategier, unngår situasjoner der deres oppmerksomhetssvikt blir tydelig og lider mer av sosiale og psykologiske problemer. De er vanligvis ikke klar over sin lidelse og tilskriver derfor symptomene til sin egen personlighet.
Siden diagnosen er basert på symptomer som kan maskere seg hos voksne, er det vanskeligere å stille en diagnose hos voksne. Pasienter er ofte under behandling for samtidig sykdommer, f.eks depresjon, og først da oppdager legen indikasjoner på ADHD. Hvis en mistanke blir reist, er diagnosen lik den til et barn.
Legen fokuserer på de viktigste symptomene på oppmerksomhetsunderskudd, impulsivitet og hyperaktivitet og spør om disse i pasientintervjuet og ved hjelp av spørreskjemaer. Siden disse symptomene kan manifestere seg ganske annerledes hos voksne, må legen imidlertid undersøke nøye, behandle årene medisinsk historie og filtrer ut eventuelle kompensasjonsstrategier. Miljøet og familien blir også intervjuet, ettersom de har kjent pasienten siden barndom og ofte lider flere familiemedlemmer av ADHD symptomer.
I tillegg til å avhøre pasienten, utføres ytterligere tester, for eksempel av intelligens, atferd og også fysiske undersøkelser for å utelukke andre årsaker til symptomene og for å kunne begrense ADHD-formen. Hos voksne stilles diagnosen av legen som merker ADHD-symptomene eller som pasienten selv henvender seg til. I de fleste tilfeller er dette familielegen som behandler pasienten eller psykologen eller psykiater hvis pasienten allerede er under behandling for typiske ADHD-sykdommer som f.eks depresjon.
Pasienten selv er sjelden klar over sykdommen og blir vanligvis informert om det av omgivelsene eller behandlende lege. På grunn av den høye risikoen for samtidige sykdommer, anbefales en undersøkelse av forskjellige spesialister. Retningslinjer for diagnose er basert på de tre kjernesymptomene på oppmerksomhetsunderskudd, impulsivitet og hyperaktivitet.
For hvert av disse symptomene er det typiske manifestasjoner og eksempler som legen vil be om. I tillegg må symptomene ha eksistert på lang sikt siden barndom og må begrense pasienten på flere områder av livet. Like viktig som registrering av symptomene er imidlertid utelukkelsen av andre årsaker, siden ADHD-abnormiteter også kan forekomme i andre sykdommer og til og med hos friske mennesker.
Alle artiklene i denne serien:
