Evaluering | Elektroencefalografi

Evaluering

Avhengig av problemet blir forskjellige parametere tatt i betraktning når man vurderer elektroencefalogrammet. For å karakterisere EEG-bølgene bestemmes først deres frekvens. I perioder med høyt stress på nevronene i hjernen, for eksempel når man løser en vanskelig mental øvelse, kan EEG registrere bølger med en frekvens på 30-80 Hz (Hz = Hertz, frekvensenhet, 1 Hz = 1 bølge per sekund).

Denne typen bølger i elektroencefalografi kalles gammabølger. Såkalte beta-bølger har en frekvens mellom 15-30 Hz og forekommer hovedsakelig når øynene er åpne i våken tilstand. Den relativt høye frekvensen er forårsaket av sanseinntrykk som behandles i hjerne.

Bølgetypen med neste lavere frekvens er alfabølgene. De er i frekvensområdet mellom 10-15 Hz og registreres av elektroencefalogrammet når hjerne er våken, men med lukkede øyne. Ved å bruke eksemplet med alfabølger er det lett å se at tapet av sanseinntrykk, som for eksempel syn, fører direkte til en reduksjon av frekvensen i EEG. Hvis pasientens øyne er lukket og han sover lett, oppstår theta-bølger.

De har en frekvens på 5-10 Hz. Den laveste frekvensen oppnås under dyp søvn med de såkalte theta-bølgene. Her kan bare 3-5 bølger per sekund (3-5 Hz) oppdages.

elektroencefalografi er også en viktig komponent i karakteriseringen av søvnstadier. I tillegg til de allerede nevnte bølgetypene, forekommer såkalte søvnspindler også under søvn. Disse vises i EEG som korte høyfrekvente utladninger med relativt høy amplitude.

De forekommer primært i søvnstadium II. Også i dette stadiet kan såkalte k-komplekser observeres. Et k-kompleks er en seksjon i EEG med veldig høy amplitude, men lav frekvens, og er sannsynligvis relatert til høy synkronicitet av thalamic nerveceller.

Et siste karakteristiske bilde i EEG er pigg-og-bølgekomplekser. Disse høyfrekvente bølgene med høy amplitude kan måles i elektroencefalogrammet i løpet av en epileptisk anfall. Spike-and-wave-kompleksene skyldes en patologisk (syk) overaktivitet av visse individuelle nerveceller hjerne regioner under et anfall.

Med hjelp av elektroencefalografi (EEG), et elektroencefalogram opprettes hvor kurs og styrke av hjernens bioelektriske aktivitet registreres. Dette elektroencefalogrammet inneholder bølger som blir evaluert i henhold til visse frekvensmønstre (frekvensbånd), amplitudemønstre, lokale aktivitetsmønstre og deres forekomstfrekvens. Generelt vurderes det hvilke kurver som er tilstede, hvor raske de er, om de er deformerte og om kurvene har visse mønstre.

Spesielle datastøttede metoder (f.eks. Spektralanalyse) kan også brukes til evaluering. Spesielt informasjonsrikt i evalueringen er frekvensbåndene, som vanligvis kan deles inn i fire kategorier: Delta-bølgefrekvenser fra 0.5 til 3 Hz: Dette frekvensbåndet kan observeres spesielt i dyp søvn og er preget av langsomme og store amplituder i elektroencefalogrammet. Teta-bølgefrekvenser fra 4 til 7 Hz: Disse frekvensene oppstår under dyp avslapping eller mens du sovner.

Sakte theta-bølger er normale hos barn og ungdom. Hos voksne som er våken, er den permanente forekomsten av theta-bølger (og også delta-bølger) et iøynefallende funn. Alfabølger Frekvenser mellom 8 og 13 Hz: Disse frekvensene representerer den grunnleggende rytmen til hjernens bioelektriske aktivitet og vises i elektroencefalogrammet når pasientens øyne er lukket og pasienten er i ro. Beta-bølgefrekvenser fra 14 til 30 Hz: Dette frekvensbåndet vises når sensoriske stimuli oppstår (dvs. i normal våken tilstand) eller under mental spenning.