Grunnleggende om koordinering Koordinasjon

Grunnleggende om koordinering

Den grunnleggende ideen om samordning er at det er såkalte bevegelsesprogrammer i hjerne, som brukes til å løse en koordinerende oppgave når visse krav er oppfylt. La oss se på glasseksemplet vårt fra begynnelsen og betrakte denne bevegelsen som et lagret program. En ny oppgave er nå å plukke et gressklipp fra en eng.

De hjerne bruker bevegelsesprogrammet “Glass” og gjør ytterligere justeringer. Et gressklipp er tynnere og vanskeligere å forstå enn et glass. Derfor er kravet endret litt mht samordning.

Hvis bevegelsen er vellykket gjennomført, vår hjerne lagrer denne modifiserte bevegelsen igjen. Dermed utvikler det seg gradvis et repertoar av bevegelsesprogrammer på alle områder av livet, enten det er hverdag eller sport. Denne prosessen kan fremstilles i forenklet form som en kontrollsløyfemodell.

Strukturen er sammensatt av: Disse begrepene blir forklart trinn for trinn og med eksempler for å illustrere hvordan en koordinativ bevegelse mestres og for å forstå hvordan hjernen fungerer med bevegelsesprogrammer. Bevegelsesoppgaven som skal mestres blir sett på som målet. Dette kan være et eksempel på et straffespark i fotball.

Målet skal utføres så vellykket som mulig. I vårt tilfelle er den best mulige løsningen på problemet å score et straffespark. Hjernen sjekker nå om den har lagret passende bevegelsesprogrammer for denne oppgaven og får tilgang til dem.

Dette faller allerede under begrepet kontroll. En lagret bevegelsessekvens kalles opp og informasjonen sendes via sentralen nervesystemet til de tilsvarende musklene. I fasen av bevegelsesutførelse finner to prosesser sted.

Miljøpåvirkningene er inkludert i bevegelsen og utførelsen av bevegelsen begynner. Miljøpåvirkninger er i vårt eksempel: Gjennomføringen av bevegelsen kan påvirkes av disse miljøpåvirkningene. Bevegelsesutførelsen starter nå og oppkjøringen må koordineres med trinnlengden, ballens posisjon, oppkjøringshastigheten, målevnen og den planlagte slagstyrken. Dermed kjører mange koordinerende prosesser samtidig for å muliggjøre en vellykket oppnåelse.

Bevegelsen blir utført, ballen er skutt og har spratt fra høyre stolpe i mål. Målet ble ikke nådd, og umiddelbart etter start feilanalysen i kontrollsløyfemodellen. Dette gjøres under informasjonsbehandling.

Hjernen analyserer bevegelsen i ettertid og bestemmer at straffesparket ikke ble utført nøyaktig nok. Om skytterens evne til å sikte eller miljøpåvirkningen var avgjørende, kan ikke presiseres nøyaktig. Hjernen lagrer bevegelsesmønsteret og bemerker at målet ikke ble nådd.

Når bevegelsen blir tilbakekalt igjen, blir det således gjort en endring for å sikre at problemet kan håndteres i fremtiden. Med lagringen i bevegelsen minne kontrollsløyfen for de koordinerende evnene lukkes. Ved å anvende dette prinsippet lærer mennesket å løse koordinerende oppgaver og trener samtidig sine koordinerende evner.

• Et mål
• En kontroll
• En bevegelsesutførelse
• Informasjonsbehandling
• En lagring i bevegelsesminnet
• Bakkenes tilstand (plen)
• Værpåvirkninger som vind og regn
• Publikumsstøy
• Heckling