Historie
Forløpet av en halebenet kontusjon varierer fra pasient til pasient. Tiden som kreves for halebenet blåmerke å helbrede og hvor lang tid pasientens hverdag er begrenset av noen ganger veldig alvorlig smerte avhenger først og fremst av omfanget av skaden og tidspunktet for diagnosen.
Diagnose
I tilfelle langvarig, sterk smerte i området til halebenet, bør en lege oppsøkes snarest. Diagnosen av en halebenet kontusjon fortsetter vanligvis i flere trinn. Det viktigste trinnet er den omfattende legekonsultasjonen (anamnese). Under denne samtalen bør det avklares på hvilket tidspunkt tidspunktet smerte på halebenet skjedde først, og om straks før dette ble en større kraft påført rumpeområdet.
I tillegg bør ytterligere symptomer avsløres til behandlende lege. Etter denne legekonsultasjonen, en orientering fysisk undersøkelse utføres vanligvis hvor kroppsregionene som grenser til baken blir inspisert. I tillegg undersøkes også hudoverflaten i halebenet for abnormiteter.
For å finne årsaken til smertene som pasienten føler, må rumpeområdet skannes. Behandlingslegen legger vanligvis press på flere klassiske punkter på halebenet og prøver å provosere smerte. Hvis det er en halebenet kontusjonkan trykksmerter fremkalles, spesielt i spissen av halebenet og ved overgangen mellom halebenet og sacrum.
Siden selv om en halebenet kontusjon mistenkes, må andre sykdommer utelukkes i mange tilfeller, kan bildebehandling være nyttig. Spesielt, ultralyd undersøkelse av bekkenet, datortomografi (CT) eller magnetisk resonansavbildning (MR) kan være nyttig i denne sammenhengen. Hvis tilstedeværelsen av en svulst ikke kan utelukkes helt til tross for tidligere traumer, kan avbildning med et kontrastmiddel være nyttig.
Anatomy
Halebenet representerer den nedre delen av den menneskelige ryggraden. Det anatomisk korrekte navnet på halebenet er “Coccyx” eller “Os coccygis”. Generelt fungerer det som et festepunkt for de forskjellige leddbåndene og musklene i bekkenet.
Historisk sett består halebenet av fire til fem individuelle ryggvirvler, som imidlertid i de fleste mennesker er smeltet sammen i en struktur i en beinaktig forbindelse (teknisk betegnelse: synostose). Den beinete halebenet i seg selv blir sett på som en rudimentær rest av en virveldyrhale.
