Endoskopi (synonym: speiling; endoskopi - fra den antikke greske endoen: innsiden; skopein: å se) er en diagnostisk prosedyre i medisin, som observasjon av forskjellige kroppshulrom og hule organer i menneskekroppen er mulig. Endoskopi er en prosedyre som brukes i forskjellige medisinske fagområder. Med et endoskop er det ikke bare mulig å nå og vurdere kroppsregioner som ikke ville være synlige uten bruk av en kirurgisk prosedyre, men også å oppnå en bedre representasjon enn med en konvensjonell kirurgisk prosedyre ved hjelp av bl.a. forstørrelse, påfølgende bildebehandling og fargemetoder. I dagens verden representerer ikke begrepet endoskopisk undersøkelse bare bruken av et endoskop, men snarere en kombinasjon av ulike elementer som moderne data- og bildebehandling, sensorteknologi og toppmoderne kontrollelementer. På grunn av den stadig utviklende teknologien og de ekstra tekniske egenskapene til endoskoper, kreves en sterk miniatyrisering av de enkelte komponentene. Endoskopi ble i stor grad utviklet av den tyske legen Philipp Bozzini, som i 1806 brukte en lysguide bestående av et lys og et prisme-system for å inspisere kroppens forskjellige åpninger. I 1853 ble endoskopet videreutviklet gjennom bruk av et forbedret lyssystem. Først i 1879 ble det moderne endoskopet født, da Max Nitze introduserte sitt cystoskop med et synsfeltforlengelse.
Fremgangsmåten
Prinsippet med endoskopi er visualisering av de indre hule organene i menneskekroppen ved bruk av en lyskilde, en lyskilde og et endoskop. Lyskildene som brukes i dag er primært justerbare xenonlamper, da disse utvikler en spesielt høy lysstyrke og gjør det mulig å utføre en digital endoskopisk undersøkelse. Videre er det mulig å erstatte xenonlampene med lysdioder og dermed oppnå lavere varmeproduksjon og lavere strømforbruk. Fiberoptiske lysførere brukes ofte for forbedret belysning av hulrommene. Det kreves også tilstedeværelsen av en bensinpumpe, som tillater kontrollerbar innføring av luft for å fylle hulrommene. Videre er det også nødvendig med en vanning (væskebeholder for spyling). Siden, til tross for tilstrekkelige forberedende tiltak som fasten før en koloskopi, galle syre eller små matrester kan bli funnet i undersøkelsesområdet, noe som gjør det vanskelig å vurdere vevsstrukturer. Medisinske endoskoper er utstyrt med sugeenheter. Følgende typer endoskoper skiller seg ut:
- Stiv endoskopi: Når man undersøker med et stivt endoskop, brukes fiberoptiske lysledere til lysledning. Xenon-lamper brukes nesten utelukkende som lyskilde. Bildeinformasjon videreformidles gjennom et linsesystem lokalisert i endoskopets aksel. Informasjonen videreformidles til okularet via linsesystemet. Ved stiv endoskopi, som kan brukes både som en diagnostisk og terapeutisk prosedyre, bør det bemerkes at endoskopet må settes inn i kroppen under visuell kontroll. På grunn av dette er det vanskelig å vurdere den faktiske penetrasjonsdybden og krever litt erfaring fra den behandlende legen. Klassiske eksempler på stiv endoskopi er cystoskopi og rektoskopi. Som et spesielt trekk ved cystoskopi (cystoskopi) er å liste opp evnen til å flytte katetre og andre instrumenter.
- Fleksibel endoskopi (synonymer: flexoscope, flexiscope): med et fleksibelt endoskop skjer ikke bare lysledningen via en fleksibel fiberoptisk kabel, men også bildetransmisjon. Videoendoskopi, som har revolusjonert undersøkelsen av mage-tarmkanalen, bronkialsystemet (lungesystemet) og livmor, er også en del av fleksibel endoskopi. I videoendoskopene som er i bruk i dag, tjener en digital datamaskinbrikke på endoskopets linse både til å overføre bildet og til å lage bildet. Via datamaskinstøttet behandling, som fungerer forskjellig avhengig av produsent, overføres den digitale informasjonen til en skjerm og kan lagres.
Implementeringen og utarbeidelsen av en endoskopisk undersøkelse varierer naturligvis veldig mye med de respektive undersøkelsesområdene. I prinsippet skal det imidlertid bemerkes at i de fleste endoskopiske undersøkelser, premedisinering med f.eks. propofol. For både fleksible og stive endoskopienheter har den primære bruken i diagnostikk flyttet til økt bruk i terapeutisk medisin. Terapeutisk endoskopi, også referert til som intervensjonell endoskopi, er en metode for minimalt invasiv medisin. Følgende prosedyrer som bruker det fleksible endoskopet, erstatter nå ofte konvensjonelle eller laparoskopiske metoder:
- Svulst- og polypablasjon i mage-tarmkanalen (mage-tarmkanalen) med mulig slimhinnereseksjon (slimhinne fjerning).
- Endoskopisk papillotomi (splitting av papilla duodeni major - liten høyde med en lukkemuskulatur, Musculus sphincter Oddi, på det vanlige munn av det vanlige galle kanal (Ductus choledochus) og bukspyttkjertelkanal (Ductus pancreaticus) inn i tolvfingertarmen - inkludert lukkemaskinapparatet).
- Endoskopisk koagulasjon
- Perkutan gastrostomi (PEG) - plassering av et matingsrør. Dette settes inn gjennom bukveggen i mage ved hjelp av et endoskop.
- Fistel vedheft
- Cyste drenering
- Lukking av perforeringer ved bruk av stenter, for eksempel.
- Korrigering av intraoperative komplikasjoner som anastosmoseinsuffisiens, som kan korrigeres av fibrinetetningsenheter.
- Palliative tiltak som rekanalisering terapiOsv
Blant den nyere utviklingen innen endoskopiske prosedyrer er kapselendoskopi. I denne prosedyren svelger pasienten et minikamera som brukes som en pille. Den transporteres gjennom hele mage-tarmkanalen og tar bilder av det omkringliggende vevet med jevne mellomrom. Imidlertid kan denne prosedyren, som brukes spesielt for små svulster og blødninger som er vanskelig å oppdage, ikke erstatte en konvensjonell koloskopi. I fremtiden bør økt miniatyrisering gjøre det mulig å utføre endoskopiske undersøkelser uten forhåndsmedisinering. Videre endoskopiske undersøkelser for vurdering av definerte hjerne områder bør også være tilgjengelige. De viktigste endoskopiske tiltakene er presentert nedenfor:
- artroskopi (leddendoskopi).
- Antroskopi (endoskopi av maksillær sinus)
- Bronkoskopi (lungeendoskopi)
- Endosonografi (endoskopisk ultralyd (EUS); ultralydundersøkelse utført fra innsiden, dvs. ultralyd sonde bringes i direkte kontakt med den indre overflaten (for eksempel slimhinne av mage/ tarm) ved hjelp av et endoskop (optisk instrument)).
- gastroskopi (gastroskopi).
- Hysteroskopi (uterus endoskopi)
- Koloskopi (koloskopi)
- Laryngoskopi (laryngoskopi)
- Laparoskopi (laparoskopi)
- Øsofagoskopi (øsofagoskopi)
- Faryngoskopi (faryngoskopi)
- Urethrocystoscopy (urinrør og blære endoskopi).
- Etc.
Merknader
- Under sedering i endoskopi, må overvåking av pulsoksimetri og blodtrykksmåling være obligatorisk!
