Ved holokrin sekresjon blir kjertelceller en del av en sekresjon ved å gå til grunne under sekresjon. En slik mekanisme er tilstede i den menneskelige organismen ved utskillelse av talg. Både overproduksjon og underproduksjon av talg kan være patologisk.
Hva er holokrin sekresjon?
Holokrin sekresjon finnes for eksempel hos mennesker talgkjertler. Selve de utskillende cellene blir sekresjonen og går helt i oppløsning under sekresjonen. Talgkjertler her over hår rot, vist i gult. Holokrin sekresjon er en sekresjonsmodus av eksokrine sekretoriske kjertler. I tillegg til holokrin sekresjon, har den menneskelige organismen modusene for apokrin og ekskrin sekresjon. Holokrin sekresjon finnes for eksempel hos mennesker talgkjertler. Spesielt i sammenheng med apoptose, dvs. programmert celledød, blir den holokrine sekresjonsmodus av talgkjertlene lett assosiert. Under holokrin sekresjon blir de utskillende cellene sekreter og går helt i oppløsning under sekresjonen. De blir erstattet av gjenvoksende kjertelceller som beveger seg mot kjertelumenet. Denne fremgangen av nye celler fjerner de gamle kjertelcellene så langt fra kjellermembranen at de ikke lenger kan næres tilstrekkelig. Som en konsekvens degenererer de, mister kontakten med cellene rundt og blir avvist. Bare den oppløste membranen og innholdet i cellene resulterer i en fettete og faktisk utskillelse.
Funksjon og oppgave
Ved å bruke eksemplet på talgkjertlene, kan holokrin sekresjon forstås i detalj. Sebum dannes intracellulært av såkalte talgceller. Flere talgceller er plassert i det indre av hver talgkjertel. Først når de individuelle cellene sprekker opp, når talg overflaten av hud. Den sebaceous sekresjonen inneholder altså triglyserider samt voksestere og fettsyrer. hver enkelt talgkjertel veggen ligner det epidermale basalcellelaget. Den er utstyrt med et spirelag der nye sebumproduserende celler blir permanent dannet. Dermed er den epitel regenereres permanent fra basalcellelaget. En del av cellene forblir i form av stamceller nær basalmembranen. Den andre delen blir fortrengt av de etterfølgende cellene, mister kontakten med membranen og vandrer mot lumen. Jo lenger cellene forskyves, desto mindre diffusjonsbasert næring kan forekomme. Talgcellene beveger seg til sentrum av kjertelen mens de migrerer og produserer lipider kontinuerlig. De lipider blir samlet og lagret av cellen. Lipiddråper dannes på overflaten og forbinder de migrerende talgcellene. Når en sebaceous celle når sentrum av kjertelen, går den gradvis til grunne på grunn av den lagrede lipider og ernæringsmessig situasjon. Dermed dannes en slags sebaceous mush fra fettene sammen med de cellulære komponentene i den briste sebaceous cellen. Når denne mosen skyver seg ut gjennom follikkelens utgang på hud overflaten, blir korncellene i follikkelveggen revet av og beveger seg ut på huden sammen med talggrøten. Hvor mye talg som produseres hver dag på denne måten bestemmes av disposisjon og hormoner. Alder, ernæringsstatus og ulike miljøpåvirkninger kan også påvirke talgproduksjonen. I gjennomsnitt er den daglige produksjonen ett til to gram per dag. Uten sebum eller holocrine sekresjon, den hud overflaten tørker ut. Holokrin sekresjon dannes i den menneskelige organismen bare av talgkjertlene. De store forgrenede alveolære talgkjertlene hos mennesker ligger vanligvis på hår sjakter. De små enkle alveolære talgkjertlene ligger på huden. Meibohms kjertler kalles de store forgrenede og alveolære talgkjertlene på øyelokk og de små talgkjertlene på øyevippene kalles også Zeiss's kjertler.
Sykdommer og lidelser
Den holokrine sekresjonen av talgkjertlene kan forstyrres av forskjellige sykdommer. Vanligvis er nedsatt sebaceous sekresjon merkbar i form av hudsykdommer eller i det minste abnormiteter på huden. Hvis det er overdreven holokrin sekresjon, kalles det også seboré. Dette fenomenet kan være symptomatisk i Parkinsons sykdom, akromegali or fenylketonuri og tyrotoksikose. Huden blir unormalt fet. En spesiell form for fenomenet er forstyrret sekresjon på grunn av a talgkjertel lukket av overproduksjon. I dette fenomenet oppstår en såkalt talgoppbygging etter en viss tid. Porene i huden utvides og dermed tilby patogener best mulige muligheter for inngang. I tillegg fremmer sebaceous overbelastning dannelsen av hudormer. Dette fenomenet forekommer for eksempel i sammenheng med akne. Det må skilles mellom dette og redusert holokrin sekresjon, slik som sebostatiske pasienter lider av. Huden blir sprukket og unormalt tørr. Betennelse av talgkjertlene kan også ha en effekt på deres evne til å fungere og dermed på holokrin sekresjon. Slike betennelsesreaksjoner er referert til som sebadenitt, som er ganske sjelden hos mennesker og kan føre til irreversibel skade på de holokrine kjertlene. Som en idiopatisk sykdom har sebadenitt og årsakene til det ennå ikke blitt undersøkt endelig. Det er for tiden mistanke om en genetisk årsak. Et like sjeldent fenomen er talgkjertelkarsinom. I dette ondartede kreft, cellene som talgkjertlene egentlig skal danne seg ut fra. En vanlig sykdom i talgkjertlene i øyet er stye, også kjent som hordeolum. Dette tilstand er vanligvis forårsaket av bakterie og utløser en smertefull betennelse som manifesterer seg som rødhet og hevelse i øyelokk.
