Definisjon
Det er mange måter å bekjempe en svulstsykdom, en av dem er hormonbehandling. Brystkreft er ofte assosiert med hormoner, slik at hormonbehandling kan brukes til å påvirke hormonet balansere. Dette kan blant annet resultere i langsommere vekst.
Former for hormonbehandling
Dette er de forskjellige typene hormonbehandling:
- Additiv hormonbehandling: Her, hormoner administreres til kroppen med sikte på å bremse eller til og med stoppe svulstveksten. I de fleste tilfeller brukes en antagonist mot hormonet til det opprinnelige berørte organet (f.eks. Østrogenadministrasjon i prostata kreft).
- Den ablative hormonterapien: Terapien består av å trekke seg hormoner fra kroppen. Dette oppnås mest sannsynlig ved kirurgisk fjerning av det hormonproduserende organet eller ved hjelp av medisiner. Målet med denne behandlingen er også å stoppe veksten av svulsten ved å undertrykke den hormonelle vekststimulansen.
- Terapien med hormonantagonister: Her tilsettes ingen hormoner eller organer fjernes, men effekten av hormonene er blokkert. Dette gjøres enten ved å hemme hormonproduksjonen eller ved å hemme målorganet eller hormonreseptoren.
Når er hormonbehandling for brystkreft nyttig?
Hormonell behandling av brystkreft anbefales hvis svulsten har hormonreseptorer. Cirka 75-80% av pasientene har brystsvulster som er følsomme for hormoner. Ulike studier har vist at disse pasientene har stor nytte av hormonbehandling i alle ledd.
Avhengig av scenen, må det imidlertid tas ytterligere tiltak, for eksempel eliminering av ovariefunksjonen, for å sikre vellykket behandling. Hos pasienter før menopausen med stadium I eller IIA brystkreft, kan en eneste antihormonell terapi vurderes hvis kjemoterapi kan ikke administreres. Hos pasienter med metastatisk bryst kreft, behandling med anti-hormonelle medisiner anbefales også.
Denne behandlingen fører til en økning i overlevelsestid og i 20% til 30% av tilfellene til remisjon. Sammenlignet med klassisk kjemoterapi, er den svulstfrie perioden også lenger. Hormonterapier har vanligvis også færre uønskede bivirkninger enn klassiske kjemoterapi.
Hvilken hormonbehandling som skal brukes, avhenger blant annet av sykdomsstadiet og legemidlets toleranse. Anti-hormonell terapi varer som regel flere år. Før overgangsalderen, bør behandlingen følges i minst 5 år; etter overgangsalderen (overgangsalderen), varer behandlingen 4 til 10 år. Pasienter med svulster som ikke har hormonreseptorer, har liten eller slett ikke nytte av slik behandling og bør derfor ikke få hormonbehandling.
