Vinterløk: Intoleranse og allergi

Botanisk sett vinter løk er også kjent som Allium fistulosum. Det er en rekke synonymer for arten, den mest kjente er sannsynligvis vår løk eller vårløk. Andre navn inkluderer unge løk, Jakobs hvitløk, St. John's hvitløk, grove gressløk eller vinterhekkeløk.

Dette er hva du bør vite om vinterløken.

Vinterløk brukes av healere ikke bare for å styrke Helse, men finner også anvendelse i fordøyelsesproblemer, febersykdommer og ved senking kolesterol. Vinterløken tilhører familien Amaryllis (Amaryllidaceae). De er flerårige planter som vokse urteaktig og kan nå opptil en meter i høyden. Deres minste veksthøyde er tretti centimeter. Bladene på vinterpæren er hule og runde. Blomstene på planten dannes mellom juni og august og har en hvit farge. Skivbladene er kortere enn blomstene, mens støvdragene stikker langt utenfor skjeden. En enkelt blomst er omtrent en centimeter stor. Modningsperioden for frøene til vinterløken er i juli og august. Sjelden strekker perioden seg ut i september. Det horstdannende anlegget utvikler pærer som har en lang og sylindrisk form og er hvite. Sjeldnere er røde fargestoffer. Dermed er ikke vinterløken en spiselig løk i sann forstand, men ligner heller purre. Navnet “løk” er misvisende. I den asiatiske regionen er forskjellige dyrkede typer av vinterløken kjent. Opprinnelig kommer planten fra Orienten, hvor den allerede ble dyrket for ca 4000 år siden. I Kinaderimot ble ikke løken dyrket. Dette har bare vært tilfelle i noen tiår. I tillegg vinter løk også vokse i vill form i Sibir. Derfra kom det til Europa på 17-tallet. I prosessen ble den sannsynligvis transportert via Russland. I England ble den introdusert i 1629. Etter andre verdenskrig spilte også dyrkingen av vinterløken en ganske viktig rolle i Tyskland. Sammen med poteten ble den ansett som en av de viktigste grønnsakene. I mellomtiden har vinterløken blitt en dyrket plante. I dag dyrkes den hovedsakelig i tropiske områder. Den tåler frost og kan derfor sås så tidlig som året før. I Asia gjøres dyrking av vinterløk vanligvis etter ris. Den optimale temperaturen for anlegget er maksimalt 25 og minimum 15 grader Celsius. Vår løk finnes hele året, kommer fra drivhuset om høsten og vinteren. Imidlertid er det ofte slik at grønnsaker fra drivhuset mister noe av smaken. I tillegg blir plantene ofte mer behandlet. Vinter løk, som kommer i butikk mellom april og september fra utendørs dyrking, smak beste. Planten skylder navnet sitt blant annet på den lette løksmaken, som imidlertid ikke er like gjennomtrengende som i kommersielle kjøkken- eller bordløk.

Viktighet for helse

Vinterløken er kjent for sin positive effekt på Helse. Dermed finnes det blant annet i medisinske planteoppslagsverk. Den har en rekke forskjellige helbredende egenskaper, alt fra antibakteriell til slimløsende. Faktisk, blant healere, er vinterløk ikke bare brukt til å styrke Helse, men finner også anvendelse i fordøyelsesproblemer, febersykdommer og ved senking kolesterol. I tillegg sies vinterløken å ha en forebyggende effekt mot kreft. I tillegg til bruk som mat, kan den brukes til poultice. Saften brukes også. Vinterløken hjelper mot hodepine, sår hals og heshet. Det brukes også eksternt i medisin for forskjellige typer stikk. Dette inkluderer også vepsestikk. I tillegg sies det å hjelpe mot tarmklager som kolikk eller diaré og også å bekjempe mage smerte. Andre applikasjoner inkluderer frostskader, koker, ormer eller anemi.

Ingredienser og næringsverdier

Spesielt interessant for de helende egenskapene til vinterløk er essensielle oljer og tanniner Den inneholder. Anlegget inneholder også insulin-lignende stoffer som svovel forbindelser og alliin. I tillegg inneholder de vitaminer B3, B6 og C og sekundære plantestoffer, som også sies å ha en positiv helseeffekt. For eksempel bør sulfider og quercetin nevnes her. flavonoider er blant stoffene som finnes i mange medisinske planter. De mineraler inneholder er sunne og dekker også delvis det daglige behovet til en voksen. Disse inkluderer sporstoffer slik som kalium og jern. I tillegg, beta-karoten finnes også i vinterløken. Vinterløk inneholder også knapt noe fett og er derfor også interessant for de figurbevisste. I 100 gram vinterløk er det bare 23 kalorier og 0.5 gram fett. For samme mengde av planten er det to gram protein, tre gram karbohydrater og 1.5 gram fiber.

Intoleranser og allergier

Systematiske intoleranser mot vinterløk forekommer svært sjelden. Reaksjonene er også ganske ufarlige. I dårlige tilfeller hoste, rhinokonjunktivitt eller puste problemer kan oppstå. Noen mennesker klarer heller ikke å fordøye vinterløk, og det er derfor de kan oppleve ubehag i fordøyelseskanalen. Disse intoleransene blir merkbare gjennom kramper, flatulens or diaré.

Tips om shopping og kjøkken

Vinterløk tilbys vanligvis i bunter. De finnes i nesten ethvert velassortert supermarked. Ved kjøp bør du være spesielt oppmerksom på løkenes friskhet. De små løkene skal ikke bli skadet eller se slitte ut. Hvis det grønne av vinterløken fortsatt er friskt og sprøtt, er grønnsaken vanligvis greit. Imidlertid bør vårløk ikke lagres for lenge. De oppbevares i kjøleskapet i maksimalt tre dager. Etter det bør de konsumeres. Maksimal lagringsperiode utvides til fem dager ved å kutte greenene. I tillegg er det mulig å fryse vinterløk. Imidlertid kan denne prosessen påvirke smak av grønnsaken. Forberedelse av vinterløk utføres ved å fjerne det grønne og røttene. Planten vaskes og tørkes forsiktig. Etter det, den ytre hud kan skrelles av og løken kan hakkes. Avhengig av oppskrift er vinterløk spesielt egnet som en brødskiver pynt eller rå mat.

Forberedelsestips

Grønnsaken passer bra til nesten hvilken som helst salte rett. Dette kombinerer vinterløken med kjøkkenløken. Friskheten er spesielt populær om våren og den milde aromaen kan kombineres med nesten alt. På grunn av sin delikatesse er den spesielt egnet for retter som ikke tilberedes eller tilberedes bare kort. Vinterløk er spesielt populært for urtemasse, sauser eller fall. Imidlertid ser det også bra ut i supper eller soppretter. Den brukes også i eggretter og grønnsaksretter. I asiatisk mat brukes vinterløken spesielt ofte. Det bidrar også mye som pynt. Det passer bra med forskjellige wokretter eller fisk. For eksempel er stekte mungbønnespirer med vinterløk, laksespyd eller gjedde-filet populære. På samme måte kan den brukes til gryteretter, i tortillas eller sandwicher. Som pynt er vinterløk også egnet i fylte tomater eller paprika.