Hva er risikoen for infeksjon i tilfelle bihulebetennelse med antibiotika?
Som regel reduseres risikoen for infeksjon fra omtrent den tredje dagen for inntak av antibiotika. Det er imidlertid vanskelig å gi en nøyaktig tid. Antibiotikumet må likevel tas til slutten, siden først da drap på alle bakterie kan garanteres.
Er det lov å drive med sport hvis du har en bihulebetennelse og tar antibiotika?
Sportsaktiviteter bør unngås under en akutt infeksjon. Selv om sport i utgangspunktet er veldig gunstig for Helse, bør du ta det med ro i en sykdomsfase. Du bør heller ikke bli lurt av symptomer som avtar når du tar antibiotika: Sykdommen er ennå ikke over på dette tidspunktet. Fysisk anstrengelse under en infeksjon kan føre til at sykdommen spres.
I tillegg kan patogener føres over i hjerte og hjerteventiler. Spesielt fryktet er betennelser i hjerte muskler, som kan oppstå spesielt hvis du deltar i sportslige aktiviteter når du har en feber. Som en tommelfingerregel bør du avstå fra å trene inntil 3 dager etter sykdomsavslutningen og fullstendig inntak av antibiotika.
Etter det, start med en lysintensitet og øk sakte. Hvis du er usikker på når du kan begynne å trene igjen og hvilken intensitet som passer, ikke nøl med å konsultere legen din. Legen din kan vurdere din tilstand av Helse og gi deg profesjonelle råd.
Oppsummering
Antibiotikabehandling er indikert hvis årsaken til bihulebetennelse er bakteriell i naturen. Det valgte antibiotika avhenger av patogenet som er kjent eller mistenkt å være årsaken. Patogenene som forårsaker bihulebetennelse er stafylokokker, streptokokker, pneumokokker eller hemophilus influenzae.
De er forskjellige i deres følsomhet for antibiotika, som betyr at forskjellige midler brukes i terapi. stafylokokker behandles hovedsakelig med 1. og 2. generasjon cefalosporiner. De er motstandsdyktige mot penicillin.
Til MRSA og MRSE, glykopeptider som vankomycin brukes. streptokokker er følsomme for penicillin og kan derfor behandles med det. Ved intoleranse kan man bytte til makrolider som erytromycin og klaritromycin.
Hvis pneumokokker er årsaksmidler, brukes ofte cefalosporiner av 3. generasjon eller glykopeptider som vankomycin. Mot Haemophilus influenzae tar man vanligvis Augmentan eller Cephalosporins av 2. og 3. generasjon. Makrolider kan også brukes.
