Indikasjoner
Når er insulin brukt til terapi? Mennesker med type 1 diabetes er avhengig av eksternt levert insulin fordi kroppens egen insulinproduksjon og frigjøring ikke er tilstrekkelig. Type 2 diabetikere blir behandlet med insulin når kostholdstiltak og orale medisiner (tabletter) ikke lenger har noen effekt og blod glukosekontroll er utilfredsstillende. Ved svangerskap diabetes, orale antidiabetika må ikke gis, og det er derfor administrasjonen av insulin injisert gjennom injeksjonsnåler brukes.
Insulinpreparater
Det finnes forskjellige typer insulin, som hovedsakelig skiller seg ut i deres handlingstid, og det er derfor nødvendig med en egen administreringsplan for hver type insulin. Humant insulin (normalt insulin) er en av de såkalte kortvirkende insulinene. Det begynner å virke etter 30-45 minutter og injiseres under huden (subkutant).
Det er en komponent i intermitterende konvensjonell terapi eller insulinpumpeterapi og brukes også i den første behandlingen av nylig diagnostisert diabetes. Det er viktig at pasienten opprettholder et injeksjonsintervall på 15-20 minutter, slik at en optimal effekt av normalt insulin oppnås. Kortvirkende insulinanaloger, dvs. kjemisk modifisert insulin, påføres også under huden, men det er ikke nødvendig å opprettholde et injeksjonsspisingsintervall på grunn av de modifiserte kjemiske egenskapene: Virkningen begynner raskt og oppstår etter 15 minutter.
En annen type insulin som brukes i diabetesbehandling er langvarig insulin med en virkningstid på over 24 timer. Kobling av insulin med et annet stoff bremser nedbrytningen av insulin til de grunnleggende byggesteinene, slik at virkningsvarigheten for den gitte hormonmengden forlenges. NPH-insulin, som ofte brukes, ligger i området for gjennomsnittlig virkningstid.
Analogene insulin detemir, glargin og degludec har lengst effekt. De fleste av disse stoffene er ineffektive når de tas oralt. Dette fenomenet er basert på at proteinkjedene av syntetisk insulin brytes ned i mage-tarmkanalen av kroppens egne enzymer før hormonet kan tre i kraft.
I løpet av insulinbehandling skilles det mellom to inntaksmekanismer. Pasientene blir vanligvis tvunget til å ta en såkalt basal dose med insulin en til tre ganger om dagen. Langtidsvirkende insuliner er spesielt egnet i denne sammenheng. Det grunnleggende daglige behovet dekkes av denne basaldosen.
Den nåværende blod sukkernivået bør bestemmes før måltider. Ved høye verdier eller sukkerrike måltider kan en bolus injiseres i tillegg til den basale insulinmengden. Bolusinjeksjoner er spesielt egnet for insuliner som virker spesielt raskt og kort.
- Normal insulin og
- De kortvirkende insulinanalogene.
- Forsinkelsen av insulin. Disse preparatene består av insulin og et tilsetningsstoff (protamin, sink, surfing), som gir hormonet lengre virkningstid. Forsinkede insuliner injiseres subkutant og kan videre deles i mellomliggende insuliner, hvis effekt varer i 9 til 18 timer og kan gjentas i
- Langvarig insulin med en virkningstid på mer enn 24 timer.
Kobling av insulin med et annet stoff bremser nedbrytningen av insulin til de grunnleggende byggesteinene, slik at virkningsvarigheten for den gitte hormonmengden forlenges.
Insulinavhengige diabetikere blir i mange tilfeller tvunget til å ta insulininjeksjoner alene hver dag. Dette kan være stressende for noen mennesker. I tillegg medfører regelmessig gjennombrudd av huden, som fungerer som en naturlig beskyttende barriere, risikoen for infeksjoner, betennelser og stygge hematomer (blåmerker).
Dette er en spesielt vanskelig situasjon for unge mennesker som lider av diabetes mellitus. I dag har pasienter med diabetes muligheten til å bruke en såkalt insulinpumpe. En insulinpumpe er et medisinsk utstyr som kan brukes til insulinbehandling.
Den vanlige injeksjonen av den nødvendige mengden insulin erstattes av den lille, programmerbare pumpen. For å påføre en insulinpumpe plasseres et kateter under huden på pasienten. I de fleste tilfeller gjøres dette i underlivet.
Den faktiske insulinpumpen skal brukes permanent på kroppen (for eksempel på beltet). Imidlertid er det teoretisk også mulig å koble enheten fra katetersystemet i en kort periode. Bruken av en slik insulinpumpe er spesielt egnet for personer som lider av type 1-diabetes.
Påføringsprinsippet til insulinpumpen ligner på en konvensjonell insulininjeksjonsbehandling (IKT). Organismen får regelmessig en såkalt basal rate, som er ment å dekke det grunnleggende kravet. I visse situasjoner (for eksempel når glukoseinntaket økes, for eksempel med spesielt karbohydratrik mat), kan en individuell insulinbolus leveres ved å trykke på en knapp.
I de fleste tilfeller administreres en liten mengde kortvirkende insulin flere ganger om dagen for å dekke grunnleggende behov. I motsetning til dette bruker den vanlige injeksjonsbehandlingen langtidsvirkende insulin (f.eks. NPH-insulin). Til tross for den relativt praktiske bruken av en insulinpumpe, bør det ikke glemmes at den ikke kan erstatte en sunn bukspyttkjertel.
En måling av strømmen blod glukosenivået fra insulinpumpen er ennå ikke mulig og må fremdeles utføres av pasienten uavhengig. Bruken av en insulinpumpe er et godt alternativ, spesielt for diabetikere med det såkalte dawn-fenomenet. Dette refererer til de pasientene hvis blodsukker nivået stiger kraftig, spesielt om natten (vanligvis rundt klokka fire).
Årsaken til denne økningen i glukose er en økning i aktiviteten til leveren celler som frigjør enorme mengder sukker i blodet på dette tidspunktet. Ved hjelp av insulinpumpen blir pasientene ikke lenger tvunget til å stå opp om natten og administrere en insulinbolus. Insulinpumpen kan programmeres nøyaktig for å levere en passende dose insulin under søvn.
Dermed kan en typisk bivirkningsreaksjon av insulin, morgen hyperglykemi, unngås. Denne fordelen er svært relevant i denne forbindelse, da enhver metabolsk avsporing (enten det er et skifte til hyper- eller hypoglykemi) kan forårsake alvorlig organskade. Insulinseparerende mat er en form for ernæring som avhenger av insulinet balansere.
Insulin Food Combining har som mål å redusere insulinnivået i blodet ved å velge passende mat. I tillegg til valg av mat, spiller også lengre pauser mellom måltidene en viktig rolle i denne formen for kosthold. Det fysiologiske grunnlaget for insulinseparasjonen kosthold er det faktum at både fettnedbrytning (lipolyse) og glykogennedbrytning er hemmet av høye insulinnivåer i blodet. Ved å senke dette nivået, bør reduksjonen av kroppsfett derfor økes og den slankende effekten forbedres.
Prinsippet om insulinseparasjon kosthold er basert på den fysiologiske sekresjonen og handlingsmønstrene til proteohormoninsulinet. Om morgenen er det viktig å feste det målrettede inntaket av karbohydrater. En rikholdig frokost med brød, rundstykker og sukkerholdige pålegg skal gi organismen nok energi til å konsumeres gjennom dagen.
Videre bør sulten om morgenen være fornøyd med mysli og rikelig med frukt. I følge Insulin Separating Diet bør det være en pause på omtrent 5 timer mellom frokost og lunsj. Ved lunsjtid, et balansert blandet kosthold med en høy andel av karbohydrater danner det ideelle grunnlaget for å holde kroppen i gang.
På grunn av det allerede høye insulinnivået på denne tiden av dagen, kan det absorberte sukkeret metaboliseres uten problemer. Også mellom lunsj og middag må det holdes en pause på fem timer. I følge Insulin Food Combining er en effektiv fettreduksjon vanligvis bare mulig på kveldstid og om natten.
Om kvelden bør kroppen justeres til reduksjon av fettreserver. Dette betyr at inntaket av karbohydrater må unngås fullstendig. Å spise karbohydratholdig mat om kvelden vil føre til B-cellene i bukspyttkjertelen å produsere for mye insulin og slippe det ut i blodet.
Som et resultat fettvev ville ikke bli brutt ned i løpet av natten. Spesielt på kvelden er insulinmat som kombinerer mat med proteinleverandører som fisk og kjøtt, egnet for å optimalisere diettens suksess. I tillegg kan salat og grønnsaker konsumeres uten å provosere et høyt insulinnivå.
Fra et medisinsk synspunkt bør overholdelse av insulinseparasjonsdietten ikke sees ukritisk. Det tyske samfunnet for ernæring (kort: DGE) fraråder selv eksplisitt denne typen diett. I følge DGE skal insulinseparasjon diett og tilhørende separasjon av karbohydrater og proteiner under matinntak gir ingen mening. Samfunnet er av den oppfatning at det (i motsetning til det som hittil er antatt) er fullt mulig for organismen å fordøye karbohydrater og proteiner samtidig. I tillegg understreker DGE at karbohydrater er en viktig matkomponent, og en kropp kan ikke holdes sunn uten dem.
Alle artiklene i denne serien:
