Inspirasjonsreservat volum representerer luften som en pasient kan ta inn etter normal inspirasjon under tvungen puste. Sammen med utåndingsreserve volum og respirasjonsvolum, gir inspiratorisk reservevolum vital kapasitet. Lunge volumene måles i spirometri.
Hva er inspirasjonsreservvolumet?
Inspirasjonsreservat volum refererer til inspirasjon og tilsvarer volumet av plass i lungene som i tillegg kan okkuperes av luft etter fysiologisk inspirasjon ved tvungen puste. Menneskelig åndedrett er preget av forskjellige volumer. Som sådan refereres det til det individuelle romlige innholdet i lungene, som er opptatt av luftveiene under respirasjon. Lunge volumene er hovedsakelig delt inn i inspirasjon og utløp. Inspirasjon er innånding. Utløp refererer til puste ute. Lunge kapasitet må skilles fra lungevolum. De tilsvarer en kombinasjon av forskjellige lungevolumer. Hovedvolumene i lungene er ekspirasjonsreservvolum, restvolum og inspirasjonsreservvolum. Åndedrettsvolumet er derimot produktet av respirasjonsvolumet og respirasjonsfrekvensen. Inspirasjonsreservvolumet refererer til innånding og tilsvarer volumet av rommet som i tillegg kan opptas av luft etter fysiologisk inspirasjon ved tvungen pust. Hos en sunn voksen er inspirasjons- og utåndingsreservvolumene i gjennomsnitt omtrent tre liter. Måling av lungevolumene er gjenstand for pneumologi. De fleste lungevolumene i dette medisinske feltet kan bestemmes av spirometri.
Funksjon og oppgave
Aktiv pusting hos mennesker foregår gjennom lungene. Deres alveoler er primært ansvarlige for gassutveksling. CO blir utført av organismen under lungepuste via diffusjonsprosesser i alveolene. Oksygen blir tatt opp fra luftveiene av alveolene og transportert til kroppens individuelle vev via blod som transportmedium. Hvert vev i kroppen er avhengig av oksygen. Interne mobilprosesser kan ikke finne sted uten oksygen, slik at kroppsvevet og med dem organene dør i tilfelle utilstrekkelig tilførsel av oksygen. Som en del av lungepusten sørger de individuelle volumene i lungene for at det kan tas tilstrekkelig luft i luften for den ideelle oksygenforsyningen til kroppsvevet. Åndedrettsvolumet utvides til omtrent tre liter i løpet av ventilasjon. Disse tre liter gir reservevolum eller tilleggsluft. Det inspiratoriske lungevolumet utgjør omtrent 1.5 liter av dette. De resterende 1.5 liter utgjøres av ekspirasjonsvolumet. Når den fysiologiske pusteluften tilsettes den supplerende luften, er den maksimale lufttilførselen ca 3.5 liter. Dette er den maksimale mengden luft en person kan ta i løpet av ett pust. Den maksimale mengden pustende luft i ett pust blir også referert til som vital kapasitet. Etter utløpet forblir ca. 1.5 liter luftveier i lungene og luftveiene i form av restvolumet. Hvis vitalkapasiteten og restvolumet legges sammen, resulterer dette i total kapasitet. Åndedrettsvolumet tilsvarer igjen volumet av luft som en person kan inhalere og puste ut innen en spesifisert tidsperiode. Det tilsvarer å multiplisere respirasjonsfrekvensen med respirasjonsvolumet og er rundt 7.5 liter per minutt i hvile. Åndedrettsreservvolumet eller minuttgrensen tilsvarer derimot volumet av pusten som kan ventileres per minutt ved maksimalt respirasjonsvolum og er i gjennomsnitt mellom 120 og 170 liter for en sunn voksen. Den livsviktige kapasiteten kan beregnes ut fra inspirasjonsreservvolumet og ekspirasjonsreservvolumet ved hjelp av respirasjonsvolumet.
Sykdommer og medisinske tilstander
Ekspiratorisk reservevolum og inspiratorisk reservevolum, som enkeltverdier av vital kapasitet, hjelper pulmonologer med å bestemme og skille mellom obstruktiv og restriktiv lungesykdommer. Hindrende lungesykdommer er preget av innsnevrede luftveier og er for eksempel til stede i sykdommer som astma or KOLS. I restriktiv lungesykdommer, lungene og brystet har begrenset utvidelse. Dette er for eksempel i lungefibrose, væskeansamling i sammenheng med pleuravæske eller diafragmatisk parese. Vital kapasitet som produkt av respirasjonsvolum og ekspirasjons- og inspirasjonsreservvolum kan hjelpe lungelege til å klassifisere symptomer som obstruksjon eller begrensning. For eksempel reduseres vital kapasitet alltid i sammenheng med begrensninger. Ved hindring er ikke dette nødvendigvis tilfelle. I de fleste tilfeller skjer målingen av de enkelte volumene innen spirometri, dvs. ved hjelp av et spirometer. Pasienten får et munnstykke som er koblet til målespirometeret. Pasienten puster inn og ut gjennom munnstykket, i henhold til legens pusteinstruksjoner. Disse instruksjonene bør følges så nøyaktig som mulig for å sikre pålitelige resultater. Feil målinger kan fremme feildiagnostisering og resultere i feil terapeutiske tilnærminger.
