Kortpustethet (dyspné): medisinsk historie

Medisinsk historie (sykdomshistorie) representerer en viktig komponent i diagnosen dyspné (kortpustethet). Familie historie

  • Hva er den generelle helsen til familiemedlemmene dine?
  • Er det noen kardiovaskulære sykdommer eller luftveissykdommer i familien din som er vanlige?

Sosialhistorie

  • Hva er ditt yrke?
  • Er du utsatt for skadelige arbeidsstoffer i ditt yrke?

Gjeldende medisinsk historie/ systemisk medisinsk historie (somatiske og psykologiske plager).

  • Hvor lenge har kortpustethet vært til stede?
  • Gradering av lungedyspné (lungerelatert kortpustethet) i henhold til det modifiserte Medical Research Council (MRC) forslag:
    • Karakter 0: "Jeg har aldri dyspné bortsett fra kraftig anstrengelse."
    • Grad 1: “Jeg har kortpustethet når jeg går fort eller går oppoverbakke med svak stigning”
    • Karakter 2: “Jeg går saktere enn jevnaldrende når jeg går på jevnt underlag eller trenger pauser i selvvalgte hastigheter”
    • Grad 3: “Jeg trenger en pause på grunn av kortpustethet når jeg går på jevnt underlag etter 100 m eller noen minutter”
    • Grad 4: "Jeg er for kortpustet til å forlate huset eller kle på meg eller kle av meg"
  • Er kortpustethet
    • Kom plutselig?
    • Episodisk (midlertidig)?
    • Sakte progressiv (avanserer)?
    • Raskt progressiv (avanserer)?
  • Hva er dyspné?
    • Når du puster inn?
    • Puste ut?
    • I ro?
    • Under belastning?
    • Hosteavhengig?
  • Var det en direkte utløser?
  • Er dyspnébeslaget eller posisjonelt?
  • Hvor mange puter bruker du til å sove?
  • Kan du ligge flatt uten å få for lite luft?
  • Oppstod kortpustethet fra det ene pusten til det neste? *
  • Hvor alvorlig er kortpustethet?
  • Har du andre symptomer som feber, hoste, etc.? *
  • Opplever du noe tyktflytende sputum? Hoste passer? *
  • Oppstår da også en følelse av tetthet i brystet? *
  • Når oppstår disse symptomene? Avhengig av årstid? Avhengig av andre faktorer?
  • Har du hatt luftveisinfeksjon nylig?
  • Har du smerter i leggen?
  • Har du mye stress?

Vegetativ anamnese inkludert ernæringsanamnese.

  • Røyker du? Hvis ja, hvor mange sigaretter, sigarer eller rør per dag?
  • Røyking i nabolaget ditt?
  • Bor du i byen eller på landsbygda (når det gjelder luftforurensning)?
  • Drikker du alkohol? I så fall hvilken drikke (r) og hvor mange glass per dag?
  • Bruker du narkotika? Hvis ja, hvilke stoffer og hvor ofte per dag eller per uke?
  • Har det skjedd noen endring i appetitten din?
  • Har du lagt merke til noen uønsket vektendring?
  • Har du lagt merke til noen endringer i fordøyelsen og / eller vannutskillelsen?
  • Lider du av søvnforstyrrelser?

Selvhistorie

  • Eksisterende forhold (astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), hjerte sykdom).
  • operasjoner
  • strålebehandling
  • Allergi
  • Miljøhistorie (Er du utsatt for metallsalter, tre- eller plantestøv eller andre kjemikalier (yrkesmessig eller personlig)?)

Legemiddelhistorie

  • Antineoplastiske midler (andre antineoplastiske midler [f.eks. Protein kinasehemmere], antimetabolitter).
  • Amiodaron (antiarytmisk middel) → interstitiell pneumonitt (samlebetegnelse for enhver form for lungebetennelse (lungebetennelse) som påvirker interstitium eller intercellulært rom i stedet for alveolene (lunge alveolene))
  • Betablokkere, ikke-selektive (propranolol, pindolol, karvedilol).
  • Cox-hemmere (f.eks. Acetylsalisylsyre, indometacin) - hemming av cyklooksygenaser (COX) øker omdannelsen av arakidonsyre fra lipoksygenase til leukotriener, noe som kan utløse et astmaanfall
  • Monoklonale antistoffer - pertuzumab
  • MTOR-hemmere (everolimus, temsirolimus).
  • Nitrofurantoin (antibiotika).
  • Opioider (smertestillende som har en smertestillende effekt på de såkalte opioidreseptorene; f.eks morfin).
  • Røntgen kontrastmedier (som en umiddelbar reaksjon).
  • Blodplateaggregrasjonshemmere (f.eksB acetylsalisylsyre, Ticagrelor).

* Hvis dette spørsmålet er besvart med “Ja”, kreves det øyeblikkelig besøk hos legen! (Data uten garanti)