Kronisk bekkenpinesyndrom
Kronisk bekkensmerter syndrom beskriver en lidelse preget av langvarig smerte i bekkenregionen og korsryggen. Sykdommen forekommer oftere hos menn etter fylte 50 år og tilhører formelt det kliniske bildet av bakterier prostata betennelse (prostatitt), selv om årsaken til kronisk bekkensmerter syndrom er ikke en bakteriell infeksjon. Kronisk bekkensmerter syndrom er definert som en smerte i bekkenregionen som har eksistert i mer enn tre måneder og er forbundet med klager fra prostata.
Det skilles ytterligere mellom en inflammatorisk og en ikke-inflammatorisk form for kronisk bekken smerte syndrom. Den eksakte årsaken er ukjent og kan ofte ikke forklares fullstendig for pasienten. Symptomer er eponymous bekkenet smerte, problemer med vannlating og forstyrrelser i erektil funksjon.
Diagnosen stilles på grunnlag av en anamnese sammen med en fysisk undersøkelse av bekkenet og urinundersøkelse. I tillegg kan ejakulatet også undersøkes og transrektal ultralyd av prostata kan utføres. Under denne undersøkelsen, en sonde-formet ultralyd sonden settes inn i rektum, noe som resulterer i en bedre oppløsning av prostata. Terapien er begrenset til lindring av symptomer. Blant annet kan det gis medisiner for å lindre ubehaget ved vannlating og smertestillende.
Klassifisering i henhold til ICD
ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Helse Problemer) er et internasjonalt klassifiseringssystem for sykdommer. Denne standardiseringen er viktig for å stille ensartede diagnoser. Det spiller også en avgjørende rolle i fakturering med Helse forsikringsselskap.
Det kroniske smertesyndromet og undertypene er også oppført i ICD. Det skilles her i henhold til den nøyaktige bakgrunnen og egenskapene til det kliniske bildet. Problemet er at psykiske lidelser ikke er oppført i ICD.
Imidlertid kronisk smertesyndrom har ofte en psykologisk komponent. Det er også bevist at mental involvering i kroniseringen av smerte spiller en avgjørende rolle i intensiteten og løpet av sykdommen. ICD er derfor supplert tilsvarende, slik at både somatiske (fysiske) og psykologiske former for kronisk smertesyndrom er oppført. Faktisk viser de forskjellige underelementene til og med mer detaljert om psykisk sykdom kom først og deretter den fysiske sykdommen eller omvendt. Disse eksakte skillene muliggjør en standardisering av medisinsk diagnostikk og terapi på internasjonalt nivå.
Klassifisering i følge Gerbershagen
Med Gerbershagen-klassifiseringen kan kronisering av smerte kategoriseres mer nøyaktig. Klassifiseringen inneholder fem forskjellige akser, som hver er delt inn i tre trinn. Trinn 1 viser den beste prognosen, mens trinn 3 er tildelt de mest alvorlige smertelidelsene.
Den første aksen beskriver smertetilstandenes timelige forløp. Det tas hensyn til om smerte alltid er tilstede eller bare midlertidig, og om intensiteten av smertene endres, eller om smertene kontinuerlig er like sterke. Hvis smertene er spesielt alvorlige, blir det referert til som trinn 3.
Hvis smerten bare er intermitterende og intensiteten er svak, blir den referert til som trinn 1. Den andre aksen omhandler lokalisering av smerten. Hvis pasienten tydelig kan tildele smerten til en kroppsregion, er han i trinn 1.
I tilfelle diffust, ikke-lokaliserbart smerter over hele kroppenblir pasienten referert til som trinn 3. Den tredje aksen omhandler inntak av smertestillende medisiner. I denne sammenheng er det særlig oppmerksomhet om det er overdosering eller misbruk av medisiner.
Hvis dette er tilfelle over lengre tid, blir pasienten referert til som trinn 3. Hvis selvmedisinering er riktig og smerterelatert, blir pasienten klassifisert som trinn 1. Den fjerde aksen beskriver i hvilken grad en pasient krever medisinsk hjelp.
Mer presist blir det tatt hensyn til om pasienten regelmessig besøker lege (ofte fastlegen) når det er nødvendig, eller, vanligvis av desperasjon, besøker mange forskjellige medisinske fasiliteter med korte intervaller. I det første tilfellet tilsvarer dette trinn 1 ifølge Gerbershagen, i det andre til trinn 3. Den femte og siste aksen omhandler pasientens sosiale miljø.
Hvis dette er stabilt eller bare marginalt belastet av problemer, er dette trinn 1. Hvis familiestrukturen har gått i oppløsning og pasienten ikke er integrert i yrkeslivet og samfunnet, er dette trinn 3. Oppsummert klassifiseringen av kronisering av smerte ifølge Gebershagen tilbyr et flerdimensjonalt klassifiseringssystem hvor både symptomene og pasientens håndtering av sykdommen kan leses. Det skal imidlertid bemerkes at grensene mellom trinnene ofte er uskarpe, og en klassifisering er derfor ikke alltid nøyaktig.
Alle artiklene i denne serien:
