Membranoproliferativ glomerulonefritt

Membranoproliferativ glomerulonefritt (MPGN) (synonymer: Glomerulonefritt, membranoproliferativ; Membranoproliferativ glomerulonefritt; ICD-10-GM N05.5: Uspesifisert nefritisk syndrom: Diffus mesangiocapillary glomerulonefritt) er en sjelden sykdom i glomeruli (nyrekropp). Kjellermembranen er tykkere og splintret. I tillegg er mesangialcellene (mesangium en spesialisert vevsstruktur i nyrekroppene i nyre) vokse og immunkomplekser blir avsatt. Det er delt inn i immunkompleksmediert og komplementmediert MPGN.

Følgende hovedformer for glomerulonefritt skiller seg ut:

En idiopatisk (uten tilsynelatende årsak) skiller seg fra en sekundær form (i sammenheng med Smittsomme sykdommer slik som hepatitt B eller C, autoimmune sykdommer som systemisk lupus erythematosus (SLE), ondartede (ondartede) sykdommer som lymfom, og andre).

Følgende typer membranoproliferativ glomerulonefritt (MPGN) kan skilles ut:

  • Type 1 - 80% av tilfellene; dannelse av subendoteliale og mesangiale komplementdepoter.
  • Type 2 - her dannes også komplementdepoter i kjellermembranen.
  • Type 3 og 4 - veldig sjelden

Frekvens topp: idiopatisk form forekommer hovedsakelig mellom 8 og 30 år.

Forløp og prognose: membranoproliferativ glomerulonefritt kan utvikle seg med nefritisk syndrom (hematuri (blod i urinen), hypertensjon (høyt blodtrykk), og begrensning av nyrefunksjonen) eller et nefrotisk syndrom. Nefrotisk syndrom er preget av proteinuri (økt utskillelse av protein i urinen), noe som resulterer i hypoproteinemia (for lite protein i blod), samt hyperlipoproteinemia (lipid metabolism disorder) og ødem (Vann bevaring). I 50% av tilfellene er membranoproliferativ glomerulonefritt assosiert med nefrotisk syndrom. Totalt sett er prognosen ganske ugunstig. I idiopatisk form blir 50% av berørte individer dialyse-avhengig innen 10 år.