Glomerulonefritt med minimal forandring

I minimal forandring glomerulonefritt (MCGN) (synonymer: minimal endring glomerulonefritt; minimal glomerulonefritt; minimal endring glomerulopati (sykdom) = MCD; ICD-10-GM N05.0: Uspesifisert nefritisk syndrom: minimal glomerulær lesjon), glomerulære minimale lesjoner forekommer som bare kan visualiseres under elektronmikroskopet.

Glomeruli (glomeruli corpusculi renalis) er en viktig morfologisk komponent i nyrekroppene og er ansvarlig for ultrafiltrering av den primære urinen.

Følgende hovedformer for glomerulonefritt skiller seg ut:

En idiopatisk (uten tilsynelatende årsak) skiller seg fra en sekundær form (i sammenheng med hematologiske svulster (disse inkluderer leukemier og lymfomer), bruk av narkotika/ aktive stoffer som NSAIDs, gull, penicillamin, litium, kvikksølv, og andre).

Minimal endring glomerulonefritt er den vanligste årsaken til nefrotisk syndrom i barndom (vanligvis med akutt utbrudd). Nefrotisk syndrom er preget av proteinuri (økt utskillelse av protein i urinen), noe som resulterer i hypoproteinemia (for lite protein i blod), og hyperlipoproteinemia (lipid metabolism disorder) og ødem (Vann bevaring). Hos voksne er minimal endring glomerulonefritt årsaken til nefrotisk syndrom i omtrent 10% av tilfellene.

Hyppighetstopp: Sykdommen forekommer overveiende i en alder under 10 år, hovedsakelig mellom 2 og 6 år.

Forløp og prognose: Minimal endring glomerulonefritt (MCGN) kan gro spontant (alene). Hos barn observeres full remisjon (fullstendig oppløsning av symptomer) hos omtrent en tredjedel med tilstrekkelig terapi. Innen 25 år utvikler omtrent 5% av de berørte terminalene nyresvikt (nyre feil).

MCGN er ofte tilbakefall (tilbakevendende). Gjentakelsesgraden er 30%.

Merk: MCGN antas også å utvikle seg til "fokal segmental glomerulosklerose" (FSGS).