Mini-Mental Status Test er navnet gitt til en testmetode for å oppdage demens og Alzheimers sykdom. Metoden kan brukes til å oppdage kognitive underskudd.
Hva er mini mental status test?
Mini-Mental Status Test (MMST) er en enkel testmetode for å oppdage demens. Metoden ble utviklet av lege Folstein i 1975 og er også kjent som Folstein-testen. Et annet navn er Mini Mental State Examination (MMSE). Mini Mental State Examination anses som en egnet metode for den første vurderingen av kognitive underskudd i sammenheng med demens or Alzheimers sykdom. I tillegg er metoden egnet for overvåking sykdomsforløpet. I diagnose av Alzheimers sykdom og demens har Mini-Mental Status Test blitt en av de vanligste metodene. Den består av et spørreskjema, gjennom hvilket viktig hjerne funksjoner som språk, oppmerksomhet, minne, orientering og regningsevne blir sjekket.
Funksjon, effekt og mål
Mini-Mental Status Test brukes til diagnostisk avklaring av psykiske ytelsesforstyrrelser. Videre blir kurset overvåket. Imidlertid kan den ikke brukes til å diagnostisere de forskjellige former for demens. Mini-Mental-Status-Test utføres av pasienten som svarer på noen relevante punkter i spørreskjemaet. Gjennom oppgavene som er satt, kan legen sjekke viktige kognitive funksjoner. Disse inkluderer minne og tilbakeholdenhet, tale samt språkforståelse, romlig og tidsorientering, regning, skriving, lesing og tegning. Testen tar vanligvis bare 10 minutter å fullføre. Mini-Mental Status Test består av flere spørsmål. For eksempel blir pasienten bedt om å oppgi gjeldende tid. På forespørsel må han også oppgi informasjon om dato, ukedag, måned, år eller sesong. Han får ett poeng for hvert spørsmål som blir besvart. Andre spørsmål i testprosedyren inkluderer gjeldende bosted, i hvilken stat, fylke eller by det ligger og hva klinikkens navn er. Den neste delen av Mini-Mental Status Test innebærer å huske og gjenta tre termer. Disse kan være bord, krone og eple. Videre må pasienten trekke syv fra tallet 100. Det samme gjelder resultatet, som gjøres totalt fem ganger. Han gjentar deretter vilkårene fra testoppgave 3. Legen viser ham også et armbåndsur og en penn, som han må navngi riktig. Han gjentar også uttrykket "nei hvis og men" så nøyaktig som mulig. Den neste delen av testen innebærer å brette et papir. Denne plasseres deretter på gulvet. Pasienten blir også bedt om å lese uttrykket “lukk øynene” fra et stykke papir og lukk øynene. Testelement 10 består i å skrive ned en setning. Setningen skal inneholde minst ett predikat og ett emne. Det må tenkes spontant og uten instruksjoner. Riktig grammatikk og stavemåte er ikke viktig. Til slutt tegner pasienten to femkanter der det er en overlapping. Han får en mal for dette. For å sikre at testresultatet ikke blir forfalsket, må noen viktige kriterier overholdes. Dette betyr at det må være en forstyrrelsesfri atmosfære og ingen sensoriske svekkelser som nedsatt hørsel eller synsytelse. I tillegg oppmerksomhet og hjerne ytelse kan påvirkes av smerte eller et ikke-stimulerende sykehusmiljø. Den målbare IQ reduseres med opptil 20 poeng i dette tilfellet. På slutten av testen legger legen opp de tildelte poengene. Pasienten får ett poeng for hver oppgave som ble fullført. Skalaen for Mini-Mental Status Test varierer fra 0 til 30 poeng. Hvis pasienten oppnår 30 poeng, har han ubegrensede kognitive funksjoner. Hvis han derimot ikke får et eneste poeng, er det alvorlig svekket. En score på 20 til 26 anses å indikere mild demens. 10 til 19 poeng indikerer moderat demens. Hvis det ikke oppnås mer enn 9 poeng, anses dette som en indikasjon på alvorlig demens. Det tar bare noen minutter før testen blir scoret.
Risiko, bivirkninger og farer
I prinsippet betraktes Mini-Mental Status Test som en pålitelig rask screeningprosedyre som kan utføres raskt og enkelt. Risiko og bivirkninger er ikke å frykte, siden det bare handler om å svare på et spørreskjema. En ulempe ved metoden er imidlertid dens høye følsomhet for interferens. I tillegg kan kognitive underskudd bare vurderes grovt etter metoden. Hos mennesker med høyt utdanning kan Mini-Mental Status Test ofte føre til et falskt resultat, noe som betyr at demens ikke kan oppdages. På den annen side, hvis det er et lavt utdanningsnivå, er det en risiko for et falskt positivt resultat. Videre kan ikke Mini-Mental-Status-Test skille mellom de forskjellige kognitive evnene. Av denne grunn blir det ofte utført sammen med andre testmetoder. Noen leger kritiserer også at milde kognitive lidelser ikke kan diagnostiseres med testmetoden. Britiske studier peker også på faren for at friske mennesker blir klassifisert som syke når de ikke er det. I tillegg avhenger den prediktive verdien av en test alltid av sykdomsfrekvensen. Hvis sykdommen oppstår sjeldnere, øker usannsynligheten for at et positivt resultat av testen virkelig indikerer en lidelse. I tilfelle et positivt resultat av Mini-Mental Status Test, en nøye differensiering fra depresjon må lages. Disse kan for eksempel også begrense kognitiv funksjon betydelig.
