nerver
Ryggraden danner en benete beskyttelsesvegg rundt mennesket ryggmarg, gjennom hvilke nervekabler løper som sender elektriske impulser til musklene. Sensoriske oppfatninger føres også fra periferien via ryggmarg til hjerne, hvor de bevisst kan oppfattes. For å nå de perifere områdene av kroppen, for eksempel armer og ben, trekker nervesnorer mellom de enkelte virvellegemene nervesnorene ut av ryggmarg.
Når ryggsøylen blir skadet på noen måte, for eksempel i vertebrale brudd, herniated discs og degenerative spinal sykdommerden nerver i ryggsøylen er i fare på grunn av deres nærhet. Smerte som har sitt utspring i ryggen og sprer seg til periferien, kan skyldes nerveinnblanding som krever akutt behandling. Selve ryggmargen, som går inne i ryggsøylen i ryggmarg, består av nervevev.
I tverrsnitt fremstår ryggmargen som et omtrent rundt lysfarget område (hvit substans), i midten av hvilken sommerfugl-formet mørkere, grå struktur vises (grå substans). Mens den grå substansen er dannet av kroppene til nervecellene (perikaryas), representerer det hvite området rundt deres utvidelser (axoner). Ryggmargen inneholder forskjellige veier med forskjellige kvaliteter, som leder informasjon fra hjerne til resten av kroppen (periferien) så vel som fra periferien tilbake til hjernen.
For eksempel overføres bevegelseskommandoer fra hjerne til musklene eller omvendt oppfatninger som smerte overføres fra huden til hjernen. Ryggmargen er altså viktig som formidler mellom hjernen og resten av kroppen. To ryggvirvellegemer som ligger under hverandre, danner et mellomvirvelhull (Foramen intervertebrale) på hver side, gjennom hvilken ryggmargen nerver dukke opp.
Disse har 31 par direkte fra ryggmargen, men tilhører periferien nervesystemet. De er alle blandede nerver, dvs. de inneholder følsomme (f.eks. følelse av følelse eller smerte), motoriske (bevegelse) og vegetative (f.eks. svette) kvaliteter.
Alle artiklene i denne serien:
