Spinalskiver og leddbånd
An intervertebral plate (= mellomvirvelskive) representerer bruskforbindelsen mellom to vertebrale legemer. Den består av en bindevev og brusk ytre ring, den såkalte annulus fibrosus, og en myk indre gelatinøs kjerne, nucleus pulposus.
- Intervertebral plate (intervertebral disc) - Discus inter vertebralis
- Gelatinøs kjerne - nucleus pulposus
- Fiberring - Anulus fibrosus
- Spinal nerve - N. spinalis
- Ryggmarg - Medula spinalis
- Spinøs prosess - Processus spinosus
- Tverrgående prosess - Processus transversus
- Overlegen leddprosess - overlegen leddprosess
- Intervertebral hole - Foramen intervertebrale
- Vertebral body - Corpus vertebrae
- Fremre langsgående ligament - Lig.
langsgående anterius
De intervertebral plate fungerer som en buffer, absorberer støt og vibrasjoner som påvirker ryggraden. I tillegg lar den også de enkelte ryggvirvlene bevege seg bedre med hverandre. Ikke alle ryggvirvler har en slik buffer: Den første og andre halshvirvelen danner en spesiell ledd og har derfor en annen struktur.
Det samme gjelder sacrum og halebenet ryggvirvler, som smelter sammen med hverandre under utvikling (se: korsbenet og halebenet ovenfor). På grunn av de viktige oppgavene og funksjonene som tilskrives intervertebral plate, er det forståelig at det må vises et spesielt ansvar for det. Dette betyr: Skade på ryggraden må unngås hvis mulig.
Dette kan for eksempel oppnås gjennom "ryggvennlig" oppførsel ("tilbake på skolen“). Utover det er det imidlertid også av særlig betydning at mellomvirvelskiven som sådan får riktig næring. Denne "riktige" ernæringen har ingenting med sunt matinntak å gjøre.
Mobiliteten og elastisiteten til mellomvirvelskiven oppnås gjennom regelmessig væskeinntak, som igjen bare kan oppnås gjennom sunn og tilstrekkelig menneskelig bevegelse. Hvis mellomvirvelskiven er lastet og losset i tilstrekkelig veksling, er tilstrekkelig væskeabsorpsjon vanligvis sikret ved å "arbeide inn i platen ”. For å opprettholde elastisiteten til mellomvirvelskiven er ingenting like viktig som bevegelse. Imidlertid bør denne grad av bevegelse være passende.
Dette betyr at selv permanent bevegelse med bare små brudd kan ha en like negativ effekt som en kronisk mangel på bevegelse. I begge tilfeller kan den bruske ytre ringen bli sprø og sprukket. Den indre gelatinøse kjernen gis dermed muligheten til å dukke opp, slik at det under visse omstendigheter kan utvikles en herniated plate.
For å sikre at ryggsøylen ikke bare støttes, men også har maksimal mobilitet, må sterke leddbånd være på plass som strekker seg over hele ryggsøylens lengde. I tillegg er det behov for ytterligere leddbånd, som vil bli presentert i løpet av denne artikkelen. Ryggmuskulaturen gir også ekstra støtte for hele ledbåndssystemet.
Bare felles handling og gjensidig støtte muliggjør den velkjente elastiske og stabiliserende funksjonen og strukturen til ryggraden og muliggjør dermed de mange muligheter for bevegelse i alle retninger, inkludert mulige rotasjonsbevegelser.
- Det fremre langsgående ligamentet er ansvarlig for stabilisering mellom bukhulen og ryggraden.
- Det bakre langsgående ligamentet strekker seg over det bakre ryggvirvel overflater og linjer fremre ryggmarg område.
- Det gule båndet (= Ligamentum flavum) ligger mellom de respektive ryggbuene.
- Et beltesystem forbinder de tverrgående prosessene til de enkelte ryggvirvlene med de mellomliggende tverrprosessene.
- Et båndsystem (= inter-spinøs prosess - bånd) forbinder de spinøse prosessene og dermed ryggvirvelen med hverandre.
- I tillegg strekker et leddbånd seg over alle spinous prosesser og støtter ryggraden i form av en bakre stabilisering.
Mellomvirvelskiven fungerer som en buffer mellom to ryggvirvler. Den består av en ytre fiberring (annulus fibrosus) og en indre kjerne av gelatinøs masse (nucleus pulposus).
Kjernen betjener den reversible vannbindingen, dvs. den kan - avhengig av strømbelastningen tilstand av det respektive ryggsegmentet - slipp ut (tung belastning) eller absorber vann (avtagende belastning), og fungerer dermed som en slags vannpute eller svamp. Intervertebral plate er derfor sjokk absorber av ryggraden og dermed utsatt for enorme krefter, noe som gjenspeiles i de stadig hyppigere skivefremspring eller til og med fremfall av skiven som oppstår selv i de tidlige årene av dagens pasienter. I en slik herniated plate blir den ytre fibrøse ringen porøs og sprukket, slik at deler av kjernen dukker opp og delvis glir ned i ryggmarg, der de kan irritere nerver rennende der (se nedenfor).
Alle artiklene i denne serien:
