Bukspyttkjertelen (medisinsk bukspyttkjertelen) er en kjertel som tilhører fordøyelsesorganene til mennesker og også til alle virveldyr. Ligger i menneskets øvre del av magen, er det et av de vitale organene.
Hva er bukspyttkjertelen?
Infografikk som viser bukspyttkjertelenes anatomi og plassering med bukspyttkjertelkreft. Klikk på bildet for å forstørre. Bukspyttkjertelen er en eksokrin kjertel som frigjør fordøyelsen enzymer inn tolvfingertarmen. Først da kan matkomponenter fra inntatt mat brytes ned og næringsstoffene slippes ut i blod. Samtidig er bukspyttkjertelen også en endokrin kjertel som produserer hormoner slik som insulin. Uten bukspyttkjertelen ville de kompliserte fordøyelsesprosessene ikke være mulig. Stor betydning har bukspyttkjertelen i dannelsen av insulin og dermed i reguleringen av blod sukker.
Anatomi og struktur
Bukspyttkjertelen ligger mellom mage, leverenog milt over øvre del av magen. Foran alle disse mageorganene er det bukhinnen. Bukspyttkjertelen er formet som en kil, er omtrent 20 centimeter lang, omtrent tre til fire centimeter bred og en til to centimeter lang. Den veier mellom 70 og 100 gram. Bukspyttkjertelen er delt inn i tre forskjellige områder. På høyre side er bukspyttkjertelen hode, etterfulgt av bukspyttkjertelen. Kjertelen ender med bukspyttkjertelen på venstre side. Halen på bukspyttkjertelen åpnes nøyaktig ved den indre buen på bukspyttkjertelen milt. Bukspyttkjertelen hode er praktisk talt innebygd i tolvfingertarmen. Overflaten på bukspyttkjertelen består av tusenvis av lobules. De har en diameter på omtrent tre millimeter hver. Bukspyttkjertelen åpner seg inn i tolvfingertarmen gjennom en utskillelseskanal. Gjennom denne utskillelseskanalen kan bukspyttkjertelenzymer gå inn i tarmen. EN bindevev kapsel omgir hele bukspyttkjertelen.
Funksjoner og oppgaver
Skjematisk diagram som viser anatomien til bukspyttkjertelen. Klikk for å forstørre. Kroppen og halen på bukspyttkjertelen inneholder holmer av Langerhans. De produserer det vitale hormoner insulin, glukagon og somatostatin. Insulin og glukagon regulere blod glukose nivåer i kroppen. Den eksokrine delen av bukspyttkjertelen inneholder kjertelceller som produserer fordøyelsen enzymer, bukspyttkjertelsekresjoner. Sekresjonen går fra kjertelrørene gjennom kjertelkanaler til den store utskillelseskanalen (ductus panreaticus). Sammen med galle kanal, ductus pancreaticus åpner i tolvfingertarmen, og enzymer fra bukspyttkjertelen inn i tarmen. Det er disse bukspyttkjertelenzymer som gjør det mulig karbohydrater, fett og proteiner fra mat som skal absorberes i blodet. Uten sammenbrudd av bukspyttkjertelenzymer, disse komponentene er altfor store til å kunne komme inn i blodet. Nittiåtte prosent av bukspyttkjertelen er ansvarlig for eksokrin funksjon, dvs. produksjon av fordøyelsesenzymer. Bare to prosent av bukspyttkjertelen tar seg av den endokrine funksjonen, dvs. produksjonen av hormoner. Denne lille delen er imidlertid viktig. Det mest kjente bukspyttkjertelhormonet er insulin. Det sørger for at karbohydrater kan komme inn i kroppens celler som drivstoff, og effektivt fungere som en "døråpner" for cellene. Det er kroppens eneste hormon som kan senke blodet glukose nivåer. glukagon er antagonisten for insulin. Det hever blod glukose nivåer når hypoglykemi er nært forestående (f.eks. under sport). Bare en sunn interaksjon av insulin og glukagon muliggjør stabile blodsukkernivåer.
Sykdommer
Mange tenker på diabetes sykdom når de tenker på sykdommer i bukspyttkjertelen. Diabetes mellitus er en sykdom i de endokrine kjertlene i bukspyttkjertelen. Det er flere former for diabetes sykdom, er de to mest kjente formene diabetes mellitus type 1 og diabetes mellitus type 2. i diabetes mellitus type 1, er pasienten insulinavhengig. Bukspyttkjertelen produserer ikke lenger insulin. Dette er en autoimmun sykdom. De immunsystem vender seg derfor mot sin egen kropp fordi den ikke lenger gjenkjenner cellene som kroppens egen. Insulin må tilsettes eksternt ved hjelp av insulin injeksjoner. Type 1 diabetes mellitus er fortsatt uhelbredelig, og årsaken er ennå ikke helt kjent. Imidlertid med passende insulin og ernæringsterapi, pasienter i dag føre et nesten uhindret liv. Ved diabetes mellitus type 2 produserer bukspyttkjertelen fortsatt insulin, men kroppen er delvis eller fullstendig motstandsdyktig mot insulin. Insulinet kan derfor ikke fungere eller ikke fungere skikkelig. Denne formen for diabetes kan ofte behandles med tabletter. En annen sykdom i bukspyttkjertelen er bukspyttkjertelkreft, som ofte er dødelig fordi det vanligvis oppdages sent.
Typiske og vanlige sykdommer
- Pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen).
- Bukspyttkjertelkreft (bukspyttkjertelkreft)
- Diabetes mellitus
