Peritoneal kreft

Synonym: Peritoneal karsinomatose

Introduksjon

Peritoneal kreft refererer hyppigst til en metastase av tumorceller fra andre svulster i bukhulen inn i bukhinnen, Helst metastaser fra bukspyttkjertelen, leveren og eggstokkreft. Opprinnelig fortsetter peritoneal karsinom uten symptomer, men i løpet av sykdommen fører det ofte til vannretensjon i magen og smerte. I svært sjeldne tilfeller er cellene i bukhinnen, som alle andre celler i kroppen, kan degenerere uten at årsakene er kjent. Valget av terapi, bortsett fra fjerning av den opprinnelige svulsten og deler av bukhinnen, er intraperitoneal kjemoterapi.

Hva er bukhinnen og hva brukes den til?

Bukhinnen er en veldig ukjent, men veldig viktig del av kroppen vår for lekmenn. Som en tynn hud omslutter den de fleste organene i bukhulen vår, for eksempel tarmen, leveren og mage. Det at disse organene er dekket av bukhinnen er ekstremt viktig fordi bukhinnen produserer væske, bukvæsken, som fungerer som et glidende lag for organene.

Dette glidende laget gjør det mulig for fordøyelsesorganene å bevege seg mot hverandre veldig enkelt under fordøyelsen og forhindrer tarmsløyfer i å gni seg mot hverandre. Du finner mer informasjon om dette under bukhinnen. Dette belegget skaper en slags avgrenset plass i underlivet. Dette rommet er også der økt peritoneal væske samler seg, som dannes for eksempel under betennelse, når bakterie er tilstede i magen eller vanligvis når det er leveren skader.

Dette overskuddet av magevæske kalles ascites. I ekstreme tilfeller kan flere liter av det til og med være tilstede i magen. Normale mengder væske kan kompenseres av bukhinnen, og slik absorberes væsken som har samlet seg i underlivet i form av lymfevæske hver dag.

Bare når balansere mellom produksjon og reabsorpsjon blir forstyrret utvikler ascites seg. Det er nettopp denne egenskapen til bukhinnen som et lag som dekker alle organer som gjør den veldig utsatt for spredning av tumorceller i organene som er innebygd i den, da de lett kan spre seg til de andre organene via det kontinuerlige belegget. I svært sjeldne tilfeller kan peritoneumcellene, som alle andre celler, også degenerere og spre seg ukontrollert.

Bare i svært sjeldne tilfeller stammer svulstene direkte fra det meget tynne cellelaget i bukhinnen, men svulster fra andre organer er likevel veldig vanlige på bukhinnen og kalles da peritoneal karsinomatose. Nesten hver svulst som vokser i et av disse organene, kommer før eller senere til bukhinnen, spres over den og dannes peritoneale metastaser. Peritoneal kreft er derfor vanligvis ikke den “første” svulsten (= primær svulst), men er dannet av metastaser av forskjellige andre (primære) svulster. Noen ganger er primærsvulsten ikke kjent i det hele tatt, og de første symptomene utløses da bare ved at svulsten legger seg i form av peritoneal karsinom. Hvis den metastaser er metastaser som koloniserer bukhinnen og fører til bukhinne kreft, disse er for det meste metastaser fra dattersvulster av kolon kreft, mage kreft, eggstokkreft, nyrecellekreft, levercellekreft og fra gynekologisk (f.eks. avansert) livmorkreft eller kreft i eggstokkene eller egglederne).